Behaviorisme

Denne uken har vi sett nærmere på det pedagogiske grunnsynet behaviorisme. Det finnes mange forskjellige grunnsyn, men behaviorismen er kanskje et av de mest kjente og omtalte av dem.

Behaviorismen ble startet som et motstykke til psykoanalysen og dens ”spekulative teorier” og ”synsing”. Behaviorismen går mer vitenskapelig til verks. Og fokuserer på håndfaste fakta, ikke indre kognitive prosesser som psykoanalysen.
Sentralt innenfor behaviorismen står ”synet på at alle kan lære alt” og bruken av ”straff og belønning”.
I følge behavioristene er menneskene i meget stor grad formet av miljøet rundt en. Dette fører til fokuset går over fra individet til miljøet. Noen mener dette gir behaviorismen et negativt menneskesyn. Men jeg klarer ikke å få dette og troen på at ”alle kan lære alt” til å bli et negativt menneskesyn. Å tro at ”alle kan lære alt” må vel sies å være en veldig positiv innstilling å ha til oss.

Noen tror kanskje at behaviorismen i dag er utdødd. Og dens storhetstid er sant nok over. Men den lever fortsatt i beste velgående, dog muligens en smule skjult. For det har ikke alltid vært like populært å bli kalt behaviorist. Til tider har det ikke vært helt stuerent, fordi enkelte har ment at det er en for "streng" pedagogisk retning. Derfor har det blitt brukt behavioristiske metoder, men en har ikke brukt begrepet behavioristisk. i tillegg blir det brukt uten at folk er klar over at det er behavioristiske metoder de bruker når de f. eks. oppdrar barn.
Personlig mener jeg behavioristiske metoder er elementære når en skal drive med oppdragelse. Og med tanke på min fremtidige lærergjerning, tror jeg det blir vanskelig å unnlate de behavioristiske metodene. Særlig det med straff og belønning mener jeg er veldig viktig for barn. Sette klare grenser for hva som er lov og ikke. Og klare konsekvenser dersom de opprettholder eller ikke opprettholder grensene. På den måten lærer de hva som er akseptabel oppførsel og gjør forhåpentligvis det de får beskjed om neste gang.

Hvordan gjøre klasserommet til en god læringsarena?

Kriteriene for å få klasserommet til å bli en god læringsarena er mange. I løpet av denne uken har vi gått litt gjennom hva som trengs.
Rammeforholdene er selvsagt viktige for å oppnå dette. Det er vanskelig å bedrive vellykket undervisning dersom det for eksempel ikke er nok sitteplasser til elevene, eller hvis en er tom for kritt.
Men det klart viktigste er uten tvil læreren.

Vi har altså konstatert at det er læreren som er den viktigste faktoren for en vellykket læringsarena. Men hva skal så en lærer gjøre for at dette skal bli oppfylt?
En lærer som klarer å få til dette, vil jeg si er definisjonen på en god lærer. Det med å være en god lærer er noe vi har gått i gjennom på skolen. Vi har sett på hva Inge Eidsvåg mener om saken. Så godt som alle har en formening om hva det vil si å være det, men Eidsvåg er en av få fagfolk som har skrevet om det. Det kan i grunnen virke ganske vanskelig og utfordrende å være lærer ut i fra hvordan han mener en god lærer skal være. Han skriver blant annet at ” –Å være lærer er ingen jobb, en lærer må gløde!” , at læreryrket handler om å ha et kall og at læreren har påtatt seg en av samfunnets viktigste roller, nemlig å danne mennesker.
Det er ikke helt sånn jeg har sett på det å være lærer, men det er helt klart at det er en veldig viktig oppgave og det hjelper masse med litt glød.

Her er tre punkter som jeg syns er essensielle for å få klasserommet til å bli en god læringsarena;
- Et trygt klassemiljø

- Respekt og tillit

- Klarhet

Et trygt klassemiljø er utrolig viktig for elevene. Et klassemiljø hvor elevene er trygge, gir grobunn for et godt læringsmiljø. Dersom elevene er usikre, har de vanskelig for å engasjere seg og konsentrere seg i skolen. Det er viktig at læreren som en trygg voksen legger føringen for klassemiljøet.

Det er også viktig at lærerne og elevene behandler hverandre med respekt og tillit. Det er veldig viktig at en lærer har respekt og tillit av sine elever, og den beste metoden for å få dette er nettopp å behandle elvene på samme måte. En lærer skal respektere og være observant. En utrolig viktig oppgave er å se elevene. La de føle seg verdsatt og oppmuntre dem, vise dem respekt og skape et tillitsforhold.

Et annet punkt er klarhet. Elevene trenger klare regler og beskjeder. Det er viktig med tydelige og konkrete oppgaver, enkle og korte beskjeder og klare regler for organisering.

Klarer en å følge disse punktene, tror jeg en har et bra grunnlag for et godt læringsmiljø.

Undervisningsplanlegging

Nå er det snart tid for praksis igjen. Og denne gangen skal vi ta skrittet helt ut å undervise. Noe som blir veldig spennende. Det kan virke litt skummelt, men etter en uke med observasjon blir det kjekt å faktisk gjøre det selv. Ser frem til å stå foran klassen og kjenne på kroppen hvordan det er å være lærer.

Når en skal undervise, er det viktig å planlegge. Og undervisningsplanlegging er en viktig faktor for en vellykket skoledag. Derfor har vi arbeidet med nettopp dette, med tanke på de to praksisukene vi skal ha om ikke lenge.
Undervisningsplanleggingen går på flere nivå, en kan planlegge år, halvår, måneder, uker, dager og timer. Planleggingen er praktisk med tanke på at læreren vet hva han skal gjøre og ikke trenger å finne det ut på sparket. Men det er viktig at en er fleksibel i forhold til planen og gjøre endringer underveis.

Som hjelpemiddel til undervisningsplanleggingen bruker en nå for tiden, og har brukt lenge, en modell som heter didaktisk relasjonsmodell. Ordet relasjonsmodell kommer av at alle punktene står i forhold til hverandre og påvirker hverandre. Modellen blir populært kalt ”diamanten”, muligens på grunn av dens utformingen som kan minne om en diamant.

Som sagt bør alle disse punktene oppnå tilfredsstillende resultat for at undervisningen skal bli vellykket. Alle punktene er like viktige. Og en må ta hensyn til alle når man planlegger, utenom vurderingen. Som man bør ta etter gjennomføringen av undervisningen.

Elev – og lærerforutsetninger: en må ta hensyn til din egen og elevenes intellektuelle, fysiske, psykiske og sosiale nivå i planleggingen.

Mål: hva er målet med timen? Hva lærer elevene?

Rammefaktorer: en må ta hensyn til rammefaktorene. En må følge lover og reglement, ta hensyn til personell og lokaler.

Arbeidsmåter: hvilken undervisningsmetode vil en benytte seg av? Tavleundervisning? Prosjektarbeid?

Innhold: hva skal innholdet være? Hva skal en velge å ta med?

Vurdering: en må stille seg en del spørsmål; var det vellykket? Hva lærte elevene? Fikk alle elevene utbytte av det? Gikk det greit rent praktisk? Tok en nok hensyn til rammefaktorene? Vil en benytte seg av opplegget i fremtiden?

Ingen modeller er idiotsikre, men diamanten kan være til god nytte. legger en til litt sunn fornuft i tillegg, blir undervisningen antakeligvis kanon.