søndag 1. februar 2009
logg til prosjektet "konstruksjon og design"
Mandag:
Første gang jeg hørte at vi skulle ha prosjekt om brobygging, uken før vi satte i gang, tenkte jeg begrepet brobygging var i overført betydning. Som f. eks brobygging mellom lærer og elev eller noe i den dur. Men brobyggingen var visst ikke ment å være billedlig. Vi skulle rett og slett lage en bro, verken mer eller mindre.
Mandagen var første dag med prosjektet konstruksjon og design. Vi lærte forskjellig om broer og brokonstruksjoner. Jeg lærte en god del nytt omkring konstruksjon og forskjellige brotyper. Jeg hadde en viss formening om hva de forskjellige brotypene het, men hva f. eks klopp og fagverksbro er for noe, var ny kunnskap for meg. skjêr og torsjon var også nye begreper.
Læreren vi hadde i emnet delte oss inn i grupper og gav oss noen erter og tannpirkere. Først skulle vi lage en trekant og en firkant. Poenget med dette var å vise forskjellen på styrken deres. Jeg kunne tenke meg til hvilken av de to konstruksjonene som tålte best belastning. Men for å være helt ærlig, så hadde jeg aldri tenkt på det før. Etterpå lagde vi en fagverksbro, også bestående tannpirkere og erter. Trikset var da å få mest mulig trekanter;-)
Senere på dagen lagde klassen (b-gruppen) en hengebro ved hjelp av fire store stokker og en del tau.
tirsdag:
Nå begynte arbeidet og vi rigget oss godt til på et grupperom på HSH i Haugesund. Først av alt måtte vi velge hvilken brotype vi skulle arbeide med. Valget falt på fagverksbro. Grunnen til at vi valgte denne brotypen var først og fremst med tanke på praksisdagen på Hauge skole. Det er en brotype som er relativt enkel å lage, og elevene kan derfor få være med i konstruksjonen i størst mulig grad. vV ønskte at elevene skulle få gjøre mest mulig selv. Før vi valgte hvilken brotype vi skulle lage, satte vi i gang å rulle ark. Etter en stund spurte vi oss selv om vi skulle lage fagverksbro av ark, og om vi da behøvde å rulle. Heldigvis bestemte vi oss for å lage en slik bro og rullingen var ikke forgjeves. Vi lagde ferdig undergurten på broen.
Onsdag:
På onsdagen lagde vi ferdig broen. Vi måtte teste om broen tålte kravet som var å bære en kilo last. Vi brukte en 1-kilos pakke med sukker til å måle. Til å begynne med hadde vi ikke staver på skrått, skråstag, på overgurten. Det resulterte i at overgurten bøyde seg pga trykkraft. Vi forsterket derfor med skråstag og broen bærte glatt en kilo. Vi la en halvliterflaske med brus oppå, så den klarte i hvertfall 1,5 kilo.
Torsdag:
Vi forlenget broen med en enhet. Broen besto først av fem enheter, som hver er ca 20 cm lange. Broen var derfor ca en meter lang. Vi trodde vi hadde broen klar, men etter å ha lest oppgaven grundig konkluderte vi med å forlenge broen med en enhet. Oppgaven sa nemlig at brospennet skulle være en meter. Vi var ikke helt sikre på et brospenn er lengden på hele broen eller lengden på den delen som henger fritt over bakkenivå. For å være på den sikre siden lagte vi den større slik at den delen av broen som henger over bakken ble på en meter. Resten av dagen brukte vi til å studere brokonstruksjoner.
Fredag:
Begynte å arbeide med andre del av oppdraget. Vi fordelte de forskjellige delene av oppgaven innad i gruppen Jeg fikk hovedansvar for manualen. Jeg syns det var en grei måte å løse det på. Det hadde nok blitt litt vanskelig dersom alle skulle arbeide med alle emnene.
Mandag:
På mandagen var vi på Stord fordi vi skulle vise frem broen til lærerne og fortelle litt omkring konstruksjonen og dens teoretiske del. Fortalte om forskjellige tekniske deler ved broen. Som f. eks. strekk-kraft, trykk-kraft og torsjon. Vi hadde ikke forberedt oss nevneverdig, men jeg følte det gikk greit likevel. Hadde tross alt fått med oss en del kunnskap.
Vi var den eneste av gruppene som ikke hadde laget hengebro og det virket som de hadde lagt litt mer arbeid ned i utførelsen en hva vi hadde gjort.
Tirsdag:
Vi ble inspirert av gruppen til O.J. og kiwi-jentene, som tydeligvis hadde hatt det trivelig hjemme hos hverandre istedenfor å benytte seg av grupperom. Derfor tilbrakte vi tirsdagen på Åkra hos Britt Kari. Vi jobbet effektivt, kun avbrutt av et herlig pizzamåltidJ. Vi arbeidet med fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon.
Onsdag:
Fristen for innlevering av fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon var kl 13.00. Før den tid jobbet vi på spreng for å få det ferdig tidsnok. Da vi ble ferdige feiret vi med enda et herlig måltid. Etterpå jobbet vi med foredragsdelen.
Torsdag:
Da var det tid for fremføring av prosjektet. Alt i alt syntes jeg det gikk greit, det er alltid noe en ville ha gjort annerledes i etterkant. Men stort sett må jeg si meg fornøyd.
Jeg hadde ansvar for manualen. Jeg hadde beregnet tiden til å bli ca fem minutt, jeg er ikke sikker på hvor lang tid jeg brukte, men det føltes i hvertfall ut som jeg bare brukte ett. Det jeg er mest fornøyd med var bruken av kvadratet og triangelet i Lego som konkretiseringsmiddel. Det fikk frem hvilken vesentlig rolle trekanten har i brokonstruksjoner.
Problemet når en deler inn de forskjellige emnene på forskjellige personer i gruppen kan være at en mangler en helhet på presentasjonen. Jeg føler ikke at vi hadde noe problem med det. Men i etterkant ser jeg at vi burde gått i gjennom presentasjonen før vi skulle i ilden. Men akkurat det er snakk om at tidsressursene ikke strakk til.
Teoridelen ble litt lang og vi avtalte derfor at vi andre i gruppen skulle hjelpe til dersom vedkommende sto litt fast, eller ville tilføye noe. Det viste seg å være litt vanskelig, for det føltes litt ekkelt ut å avbryte. Men jeg har i hvertfall gjort meg den erfaring at jeg ikke vil benytte meg av samme taktikk igjen.
Onsdag:
Var vanlig studiedag, men brukte den på forberedelse til praksisdagen på Hauge skole. Det er alltid en del praktisk utstyr osv som må på plass.
Torsdag:
Den store dagen!
Først hadde vi en liten generell gjennomgang omkring broer og brokonstruksjoner. Deretter viste vi en powerpointpresentasjon med musikk til. Elevene ble avslappet av bildene og den rolige musikken, ”Bridge over troubled water”.
Vi hadde litt tekniske problemer og det gikk en del tid til dette. Etter litt mer info om broer, var det friminutt.
Den andre timen begynte vi med å fortelle om konkurransen, som gikk ut på å lage den broen som kunne tåle størst belastning. Vi delte ut brobyggingsmanualer til elevene og jeg gikk gjennom den punkt for punkt. Deretter delte vi klassen inn i fire grupper. To av gruppene ble igjen i klasserommet og to grupper ble med meg og Einar ut på et grupperom. Broen blir laget av A4 ark som er rullet både på langsiden og kortsiden. Jeg hadde på forhånd gjort ferdig 25 lange papirrør. Og jeg gav elevene i oppgave å rulle 10 ark hver på kortsiden. Elevene utførte oppgaven i varierende tempo og med varierende resultat. Vi hadde bare en hullmaskin på gruppen, og jeg ga derfor to elever i oppgave å lage hull. Da elevene hadde laget 60 ferdige papirrør, ba jeg dem lage hvert sitt kvadrat og senere ferdig enhet av dem. Elevene var flittige og arbeidet til det var matfriminutt.
Den fjerde timen satte vi i gang med monteringen. På forhånd hadde elevene startet med to separate deler, siden det kan være litt vanskelig for seks elever å lage en bro. Derfor begynte tre og tre å sette sammen sine enheter til en. Etterpå måtte vi koble de to delene til en bro. Noe som viste seg å bli en aldri så liten utfordring. Det var veldig mange papirrør som skulle gjennom samme splittbinders, og det hjalp heller ikke at splittbindersene var i korteste laget. Men etter litt vanskeligheter var da broen ferdig. En av elevene kom på at vi kunne bruke tape for å forbedre konstruksjonen. Dette syntes jeg var en knallgod idé, som skulle vise seg å bli et aldri så lite fortrinn.
Den femte timen var den siste og vi brukte den til å måle hvilken av broene som hadde størst lasteevne. Vi satte en pult ca en meter unna kateteret slik at alle kunne se. Vi testet en og en av broene etter tur og stemningen steg voldsomt ettersom jeg la på mer og mer vekter. Elevene var helt i hundre og de så ut til å storkose seg.
To av broene knakk, det ble høydepunktet på dagen til dem som ikke hadde laget dem. Men en del av de som hadde lagt broene som knakk så ut til bli ganske skuffet. Det var en konkurranse og da er det alltid noen som ikke vinner. Det er noe elevene bare bør innfinne seg med.
Den gruppen jeg var ansvarlig for stakk av med seieren og den bærte i hvertfall to kilo. Da vi hadde passert to kilo, fant vi ikke flere vekter. I og med at vi hadde forsterket med teip, ble vi beskyldt for juks. Men dårlige tapere finner alltid ett eller annet å klage på;)
Etter at konkurransen var ferdig og diplomer var blitt utdelt, gikk jeg litt i gjennom hva de hadde lært. Jeg spurte klassen hva de kunne om broer nå, som de ikke hadde visst før. Det var kanskje et vanskelig spørsmål. Men flere av dem sa at de hadde lært at det var bra å ha trekanter. om de ikke har lært så mye om brokonstruksjon, har de i hvertfall lært at trekanter er en stødig konstruksjon.
Refleksjoner rundt prosjektet som helhet:
Jeg syns dette har vært et spennende prosjekt. Det har vært et kjekt avbrekk fra en skolehverdag bestående av vanlige undervisningstimer.
Jeg har lært en del om broer og konstruksjon. det kan diskuteres hvor mye jeg egentlig har lært og hvor relevant det er for lærerutdanningen. Men jeg har uansett fått økt erfaring med samarbeid, presentasjon og gjennomføring av prosjekt i grunnskolen.
I den gruppen som jeg hadde var det en del elever som ikke er spesielt flinke i de tradisjonelle skolefagene. De viste seg å være de flittigste og også dyktigste elevene på gruppen. De rullet ark, klipte, konstruerte og sto i.
Alle elever har noe de er flinke til og det er veldig viktig at de får anledning til å vise dette og føle seg vellykkete. Det varmet en lærerstudents hjerte å se at disse elevene storkoste seg med prosjektet vårt.
Alt i alt er jeg meget fornøyd med prosjektet.
Mandag:
Første gang jeg hørte at vi skulle ha prosjekt om brobygging, uken før vi satte i gang, tenkte jeg begrepet brobygging var i overført betydning. Som f. eks brobygging mellom lærer og elev eller noe i den dur. Men brobyggingen var visst ikke ment å være billedlig. Vi skulle rett og slett lage en bro, verken mer eller mindre.
Mandagen var første dag med prosjektet konstruksjon og design. Vi lærte forskjellig om broer og brokonstruksjoner. Jeg lærte en god del nytt omkring konstruksjon og forskjellige brotyper. Jeg hadde en viss formening om hva de forskjellige brotypene het, men hva f. eks klopp og fagverksbro er for noe, var ny kunnskap for meg. skjêr og torsjon var også nye begreper.
Læreren vi hadde i emnet delte oss inn i grupper og gav oss noen erter og tannpirkere. Først skulle vi lage en trekant og en firkant. Poenget med dette var å vise forskjellen på styrken deres. Jeg kunne tenke meg til hvilken av de to konstruksjonene som tålte best belastning. Men for å være helt ærlig, så hadde jeg aldri tenkt på det før. Etterpå lagde vi en fagverksbro, også bestående tannpirkere og erter. Trikset var da å få mest mulig trekanter;-)
Senere på dagen lagde klassen (b-gruppen) en hengebro ved hjelp av fire store stokker og en del tau.
tirsdag:
Nå begynte arbeidet og vi rigget oss godt til på et grupperom på HSH i Haugesund. Først av alt måtte vi velge hvilken brotype vi skulle arbeide med. Valget falt på fagverksbro. Grunnen til at vi valgte denne brotypen var først og fremst med tanke på praksisdagen på Hauge skole. Det er en brotype som er relativt enkel å lage, og elevene kan derfor få være med i konstruksjonen i størst mulig grad. vV ønskte at elevene skulle få gjøre mest mulig selv. Før vi valgte hvilken brotype vi skulle lage, satte vi i gang å rulle ark. Etter en stund spurte vi oss selv om vi skulle lage fagverksbro av ark, og om vi da behøvde å rulle. Heldigvis bestemte vi oss for å lage en slik bro og rullingen var ikke forgjeves. Vi lagde ferdig undergurten på broen.
Onsdag:
På onsdagen lagde vi ferdig broen. Vi måtte teste om broen tålte kravet som var å bære en kilo last. Vi brukte en 1-kilos pakke med sukker til å måle. Til å begynne med hadde vi ikke staver på skrått, skråstag, på overgurten. Det resulterte i at overgurten bøyde seg pga trykkraft. Vi forsterket derfor med skråstag og broen bærte glatt en kilo. Vi la en halvliterflaske med brus oppå, så den klarte i hvertfall 1,5 kilo.
Torsdag:
Vi forlenget broen med en enhet. Broen besto først av fem enheter, som hver er ca 20 cm lange. Broen var derfor ca en meter lang. Vi trodde vi hadde broen klar, men etter å ha lest oppgaven grundig konkluderte vi med å forlenge broen med en enhet. Oppgaven sa nemlig at brospennet skulle være en meter. Vi var ikke helt sikre på et brospenn er lengden på hele broen eller lengden på den delen som henger fritt over bakkenivå. For å være på den sikre siden lagte vi den større slik at den delen av broen som henger over bakken ble på en meter. Resten av dagen brukte vi til å studere brokonstruksjoner.
Fredag:
Begynte å arbeide med andre del av oppdraget. Vi fordelte de forskjellige delene av oppgaven innad i gruppen Jeg fikk hovedansvar for manualen. Jeg syns det var en grei måte å løse det på. Det hadde nok blitt litt vanskelig dersom alle skulle arbeide med alle emnene.
Mandag:
På mandagen var vi på Stord fordi vi skulle vise frem broen til lærerne og fortelle litt omkring konstruksjonen og dens teoretiske del. Fortalte om forskjellige tekniske deler ved broen. Som f. eks. strekk-kraft, trykk-kraft og torsjon. Vi hadde ikke forberedt oss nevneverdig, men jeg følte det gikk greit likevel. Hadde tross alt fått med oss en del kunnskap.
Vi var den eneste av gruppene som ikke hadde laget hengebro og det virket som de hadde lagt litt mer arbeid ned i utførelsen en hva vi hadde gjort.
Tirsdag:
Vi ble inspirert av gruppen til O.J. og kiwi-jentene, som tydeligvis hadde hatt det trivelig hjemme hos hverandre istedenfor å benytte seg av grupperom. Derfor tilbrakte vi tirsdagen på Åkra hos Britt Kari. Vi jobbet effektivt, kun avbrutt av et herlig pizzamåltidJ. Vi arbeidet med fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon.
Onsdag:
Fristen for innlevering av fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon var kl 13.00. Før den tid jobbet vi på spreng for å få det ferdig tidsnok. Da vi ble ferdige feiret vi med enda et herlig måltid. Etterpå jobbet vi med foredragsdelen.
Torsdag:
Da var det tid for fremføring av prosjektet. Alt i alt syntes jeg det gikk greit, det er alltid noe en ville ha gjort annerledes i etterkant. Men stort sett må jeg si meg fornøyd.
Jeg hadde ansvar for manualen. Jeg hadde beregnet tiden til å bli ca fem minutt, jeg er ikke sikker på hvor lang tid jeg brukte, men det føltes i hvertfall ut som jeg bare brukte ett. Det jeg er mest fornøyd med var bruken av kvadratet og triangelet i Lego som konkretiseringsmiddel. Det fikk frem hvilken vesentlig rolle trekanten har i brokonstruksjoner.
Problemet når en deler inn de forskjellige emnene på forskjellige personer i gruppen kan være at en mangler en helhet på presentasjonen. Jeg føler ikke at vi hadde noe problem med det. Men i etterkant ser jeg at vi burde gått i gjennom presentasjonen før vi skulle i ilden. Men akkurat det er snakk om at tidsressursene ikke strakk til.
Teoridelen ble litt lang og vi avtalte derfor at vi andre i gruppen skulle hjelpe til dersom vedkommende sto litt fast, eller ville tilføye noe. Det viste seg å være litt vanskelig, for det føltes litt ekkelt ut å avbryte. Men jeg har i hvertfall gjort meg den erfaring at jeg ikke vil benytte meg av samme taktikk igjen.
Onsdag:
Var vanlig studiedag, men brukte den på forberedelse til praksisdagen på Hauge skole. Det er alltid en del praktisk utstyr osv som må på plass.
Torsdag:
Den store dagen!
Først hadde vi en liten generell gjennomgang omkring broer og brokonstruksjoner. Deretter viste vi en powerpointpresentasjon med musikk til. Elevene ble avslappet av bildene og den rolige musikken, ”Bridge over troubled water”.
Vi hadde litt tekniske problemer og det gikk en del tid til dette. Etter litt mer info om broer, var det friminutt.
Den andre timen begynte vi med å fortelle om konkurransen, som gikk ut på å lage den broen som kunne tåle størst belastning. Vi delte ut brobyggingsmanualer til elevene og jeg gikk gjennom den punkt for punkt. Deretter delte vi klassen inn i fire grupper. To av gruppene ble igjen i klasserommet og to grupper ble med meg og Einar ut på et grupperom. Broen blir laget av A4 ark som er rullet både på langsiden og kortsiden. Jeg hadde på forhånd gjort ferdig 25 lange papirrør. Og jeg gav elevene i oppgave å rulle 10 ark hver på kortsiden. Elevene utførte oppgaven i varierende tempo og med varierende resultat. Vi hadde bare en hullmaskin på gruppen, og jeg ga derfor to elever i oppgave å lage hull. Da elevene hadde laget 60 ferdige papirrør, ba jeg dem lage hvert sitt kvadrat og senere ferdig enhet av dem. Elevene var flittige og arbeidet til det var matfriminutt.
Den fjerde timen satte vi i gang med monteringen. På forhånd hadde elevene startet med to separate deler, siden det kan være litt vanskelig for seks elever å lage en bro. Derfor begynte tre og tre å sette sammen sine enheter til en. Etterpå måtte vi koble de to delene til en bro. Noe som viste seg å bli en aldri så liten utfordring. Det var veldig mange papirrør som skulle gjennom samme splittbinders, og det hjalp heller ikke at splittbindersene var i korteste laget. Men etter litt vanskeligheter var da broen ferdig. En av elevene kom på at vi kunne bruke tape for å forbedre konstruksjonen. Dette syntes jeg var en knallgod idé, som skulle vise seg å bli et aldri så lite fortrinn.
Den femte timen var den siste og vi brukte den til å måle hvilken av broene som hadde størst lasteevne. Vi satte en pult ca en meter unna kateteret slik at alle kunne se. Vi testet en og en av broene etter tur og stemningen steg voldsomt ettersom jeg la på mer og mer vekter. Elevene var helt i hundre og de så ut til å storkose seg.
To av broene knakk, det ble høydepunktet på dagen til dem som ikke hadde laget dem. Men en del av de som hadde lagt broene som knakk så ut til bli ganske skuffet. Det var en konkurranse og da er det alltid noen som ikke vinner. Det er noe elevene bare bør innfinne seg med.
Den gruppen jeg var ansvarlig for stakk av med seieren og den bærte i hvertfall to kilo. Da vi hadde passert to kilo, fant vi ikke flere vekter. I og med at vi hadde forsterket med teip, ble vi beskyldt for juks. Men dårlige tapere finner alltid ett eller annet å klage på;)
Etter at konkurransen var ferdig og diplomer var blitt utdelt, gikk jeg litt i gjennom hva de hadde lært. Jeg spurte klassen hva de kunne om broer nå, som de ikke hadde visst før. Det var kanskje et vanskelig spørsmål. Men flere av dem sa at de hadde lært at det var bra å ha trekanter. om de ikke har lært så mye om brokonstruksjon, har de i hvertfall lært at trekanter er en stødig konstruksjon.
Refleksjoner rundt prosjektet som helhet:
Jeg syns dette har vært et spennende prosjekt. Det har vært et kjekt avbrekk fra en skolehverdag bestående av vanlige undervisningstimer.
Jeg har lært en del om broer og konstruksjon. det kan diskuteres hvor mye jeg egentlig har lært og hvor relevant det er for lærerutdanningen. Men jeg har uansett fått økt erfaring med samarbeid, presentasjon og gjennomføring av prosjekt i grunnskolen.
I den gruppen som jeg hadde var det en del elever som ikke er spesielt flinke i de tradisjonelle skolefagene. De viste seg å være de flittigste og også dyktigste elevene på gruppen. De rullet ark, klipte, konstruerte og sto i.
Alle elever har noe de er flinke til og det er veldig viktig at de får anledning til å vise dette og føle seg vellykkete. Det varmet en lærerstudents hjerte å se at disse elevene storkoste seg med prosjektet vårt.
Alt i alt er jeg meget fornøyd med prosjektet.
tirsdag 23. desember 2008
Blogg om blogg
Nå kan jeg se tilbake på en hel rekke med blogginnlegg. Vi har skrevet et nytt innlegg hver uke, som har omhandlet ukens tema innenfor pedagogikkfaget.
Selve ordet blogg kommer fra web-logg. Og det er på mange måter det vi har skrevet, en logg over hva vi har gått gjennom.
Vi har måttet gå igjennom stoffet og formulert det med våre egne ord. Noe jeg tror er veldig lærerikt. Jeg hadde antageligvis ikke gjort det hvis jeg ikke hadde måttet, så jeg har på en måte blitt tvunget til å jobbe med stoffet.
Eneste negative er at det har tatt mye tid. Må innrømme jeg ikke alltid har vært like motivert for å blogge. Å sette seg ned for å skrive pedagogikkblogg er ikke det mest underholdende jeg gjør i helgene. Særlig har det vært litt stress når jeg har jobbet.
Men alt i alt har det gått fint. Jeg er overbevist om at jeg har lært veldig mye av å bli ”tvunget” til å gå igjennom stoffet. Jeg føler at bloggingen har vært ”tidskrevende, men lærerikt”.
Selve ordet blogg kommer fra web-logg. Og det er på mange måter det vi har skrevet, en logg over hva vi har gått gjennom.
Vi har måttet gå igjennom stoffet og formulert det med våre egne ord. Noe jeg tror er veldig lærerikt. Jeg hadde antageligvis ikke gjort det hvis jeg ikke hadde måttet, så jeg har på en måte blitt tvunget til å jobbe med stoffet.
Eneste negative er at det har tatt mye tid. Må innrømme jeg ikke alltid har vært like motivert for å blogge. Å sette seg ned for å skrive pedagogikkblogg er ikke det mest underholdende jeg gjør i helgene. Særlig har det vært litt stress når jeg har jobbet.
Men alt i alt har det gått fint. Jeg er overbevist om at jeg har lært veldig mye av å bli ”tvunget” til å gå igjennom stoffet. Jeg føler at bloggingen har vært ”tidskrevende, men lærerikt”.
Ønsker alle en god jul og et godt nyttår!
mandag 1. desember 2008
Læringsstrategier
Denne uken har vi sett på læringsstrategier. Det er teknikker for hvordan en skal organisere læreprosessen.
Det finnes et utall forskjellige teknikker, og de forskjellige teknikkene er verktøy en bruker for å huske det en lærer.
Det er veldig viktig å skille mellom læringsstil og læringsstrategier. Hvilken læringsstil som passer best for en er helt individuelt. Læringsstiler omhandler hvilke læringspreferanser enkeltpersoner har. Læringsstil er ikke noe en har valgt, det er bare hvordan en ”fungerer”. Noen lærer for eksempel best ved vanlig forelesing, andre ved å se.
Læringsstrategier på sin side handler om å bedre framgangsmåtene for selve læringsprosessen generelt for alle.
Det er som tidligere nevnt veldig mange forskjellige teknikker for læring. Vi har f. eks:
- Leseteknikker
- Notatteknikker
- Memoreringsteknikker
- Skriveteknikker
Og hver av disse gruppene har igjen et hav av forskjellige teknikker under seg.
Læringsstrategier er altså forskjellige metoder for hvordan en skal gå frem i læringsprosessen. Og hvilke en skal bruke for å oppnå tilfredsstillende læring. I følge Weinstein og Mayer kan vi skille mellom tre hovedgrupper innenfor læringsstrategier. Det er ikke bare enkelt å velge hvilken strategi som fungerer best for deg, og det er da en fordel å ha en metakognitiv innsikt.
De tre hovedgruppene innenfor læringsstrategi er:
- repetisjonsstrategier
- elaboreringsstrategier
- organiseringsstrategier
Repetisjonsstrategier brukes når en skal lære seg faktakunnskaper. Å pugge tyskgloser eller byer i Belgia er eksempler på dette. I slike tilfeller kan det være fortrinnsmessig å gjenta ordene for seg selv, enten inni seg eller høyt. Å skrive ned det en leser fra en lærebok, eller hører fra en foreleser er også en teknikk en kan benytte seg av.
Enkle huskeregler er også en effektiv metode. En huskeregel som jeg husker godt er f. eks. ”Syre i vann, det går an. Vann i syre, blir uhyre”.
Elaboreringsstrategier er rettet mot en dypere bearbeiding av kunnskapene. Elaborering betyr detaljering, og gir en viss pekepinn på hva det dreier seg om. En skal knytte sammen den nye lærdommen en tilegner seg med den lærdommen en har fra før. Slik at elevene gjør kunnskapen til sin egen.
Organiseringsstrategier består i å organisere og skape oversikt. Hensikten med dette er å få sammenheng over kunnskapen.
En måte å oppnå dette på er ved hjelp av skumlesing. Da danner en seg en oversikt om hva det handler om, før en leser om detaljene. En får da en helhet over stoffet.
En annen måte er å stille spørsmål til teksten. Ikke bare sluke stoffet rått, men stille seg spørsmål om hvorfor det er slik og spinne litt rundt det. På denne måten blir stoffet mer interessant i og med at en da forhåpentligvis får svar på de spørsmålene en stiller.
Enda en teknikk som er effektiv for å skape oversikt er tankekart. Det gir en grei og oversiktlig fremstilling over emnet en arbeider med.
Det finnes et utall forskjellige teknikker, og de forskjellige teknikkene er verktøy en bruker for å huske det en lærer.
Det er veldig viktig å skille mellom læringsstil og læringsstrategier. Hvilken læringsstil som passer best for en er helt individuelt. Læringsstiler omhandler hvilke læringspreferanser enkeltpersoner har. Læringsstil er ikke noe en har valgt, det er bare hvordan en ”fungerer”. Noen lærer for eksempel best ved vanlig forelesing, andre ved å se.
Læringsstrategier på sin side handler om å bedre framgangsmåtene for selve læringsprosessen generelt for alle.
Det er som tidligere nevnt veldig mange forskjellige teknikker for læring. Vi har f. eks:
- Leseteknikker
- Notatteknikker
- Memoreringsteknikker
- Skriveteknikker
Og hver av disse gruppene har igjen et hav av forskjellige teknikker under seg.
Læringsstrategier er altså forskjellige metoder for hvordan en skal gå frem i læringsprosessen. Og hvilke en skal bruke for å oppnå tilfredsstillende læring. I følge Weinstein og Mayer kan vi skille mellom tre hovedgrupper innenfor læringsstrategier. Det er ikke bare enkelt å velge hvilken strategi som fungerer best for deg, og det er da en fordel å ha en metakognitiv innsikt.
De tre hovedgruppene innenfor læringsstrategi er:
- repetisjonsstrategier
- elaboreringsstrategier
- organiseringsstrategier
Repetisjonsstrategier brukes når en skal lære seg faktakunnskaper. Å pugge tyskgloser eller byer i Belgia er eksempler på dette. I slike tilfeller kan det være fortrinnsmessig å gjenta ordene for seg selv, enten inni seg eller høyt. Å skrive ned det en leser fra en lærebok, eller hører fra en foreleser er også en teknikk en kan benytte seg av.
Enkle huskeregler er også en effektiv metode. En huskeregel som jeg husker godt er f. eks. ”Syre i vann, det går an. Vann i syre, blir uhyre”.
Elaboreringsstrategier er rettet mot en dypere bearbeiding av kunnskapene. Elaborering betyr detaljering, og gir en viss pekepinn på hva det dreier seg om. En skal knytte sammen den nye lærdommen en tilegner seg med den lærdommen en har fra før. Slik at elevene gjør kunnskapen til sin egen.
Organiseringsstrategier består i å organisere og skape oversikt. Hensikten med dette er å få sammenheng over kunnskapen.
En måte å oppnå dette på er ved hjelp av skumlesing. Da danner en seg en oversikt om hva det handler om, før en leser om detaljene. En får da en helhet over stoffet.
En annen måte er å stille spørsmål til teksten. Ikke bare sluke stoffet rått, men stille seg spørsmål om hvorfor det er slik og spinne litt rundt det. På denne måten blir stoffet mer interessant i og med at en da forhåpentligvis får svar på de spørsmålene en stiller.
Enda en teknikk som er effektiv for å skape oversikt er tankekart. Det gir en grei og oversiktlig fremstilling over emnet en arbeider med.
tirsdag 25. november 2008
Sosiokulturelle perspektiv er den siste av de pedagogiske teoriene vi har sett på.
Det som skiller denne teorien fra de andre, er at de sosiokulturelle perspektivene baserer seg på det sosiale og kulturelle i samfunnet.
Behaviorismen og kognitivismen fokuserer mest på lærerens undervisning, mens konstruktivismen fokuserer på elevens læring. De sosiokulturelle perspektiv fokuserer også på elevens læring, men vektlegger også lærerens rolle som underviser.
Tilhengerne av de sosiokulturelle perspektiv mener en lærer ved hjelp av samhandling mellom mennesker. Dagliglivet, med dets sosialisering, fører til læring. Det som en har opptjent av læring, med andre ord det som en kan og vet, har veldig sammensatte kilder. Alt det vi lærer og erfarer hører til i en større sammenheng. Familie, venner, skole, språk, tradisjoner og media er faktorer som fører til læring.
Elevene er ikke blanke ark når de begynner på skolen. De har alle med seg erfaringer og kunnskaper, dog i varierende i grad.
En som har vektlagt dette samspillet som fører til læring, er den russiske psykologen Lev Vygotskij.
Redskaper og mediering er sentralt i den sosiokulturelle teorien. Mediering er formidling av kunnskap ved hjelp av verktøy. Redskaper kan være alt fra fysiske gjenstander som skrujern, datamaskiner eller kalkulatorer til kognitive redskaper, som språk. I følge Vygotskij er språket det viktigste hjelpemiddelet vi har som grunnlag for å lære. Språket handler kun om kommunikasjon og gjennom dialogen skapes det tanker.
Definisjonen på Homo Faber, er ”det redskapsbrukende mennesket”. Elevene tar i bruk redskaper for å videreutvikle seg.
Et annet sentralt tema innenfor de sosiokulturelle teorier er ”den nærmeste utviklingssonen”. Den viser hvilke muligheter elevene har for utvikling. Utviklingssonen er todelt, grenser for hva elevene klarer alene, og hva de klarer med hjelp. I undervisningen er det viktig at den legges et litt høyere nivå enn det eleven allerede behersker.
”Scaffolding” er et annet emne innenfor de sosiokulturelle teoriene. På norsk betyr det stillasbygging. I likhet med at et stillas skal gi støtte for å ”hjelpe” en bygning, skal ”scaffoldingen” hjelpe elevene i den nærmeste utviklingssonen.
Hovedprinsippet er at jo større problem en elev har med å løse en oppgave, jo mer støtte skal vedkommende få av læreren.
Dersom eleven forhåpentligvis blir flinkere i å utføre oppgaven, skal læreren gi eleven mer ansvar og trekke seg gradvis tilbake (fading).
Det som skiller denne teorien fra de andre, er at de sosiokulturelle perspektivene baserer seg på det sosiale og kulturelle i samfunnet.
Behaviorismen og kognitivismen fokuserer mest på lærerens undervisning, mens konstruktivismen fokuserer på elevens læring. De sosiokulturelle perspektiv fokuserer også på elevens læring, men vektlegger også lærerens rolle som underviser.
Tilhengerne av de sosiokulturelle perspektiv mener en lærer ved hjelp av samhandling mellom mennesker. Dagliglivet, med dets sosialisering, fører til læring. Det som en har opptjent av læring, med andre ord det som en kan og vet, har veldig sammensatte kilder. Alt det vi lærer og erfarer hører til i en større sammenheng. Familie, venner, skole, språk, tradisjoner og media er faktorer som fører til læring.
Elevene er ikke blanke ark når de begynner på skolen. De har alle med seg erfaringer og kunnskaper, dog i varierende i grad.
En som har vektlagt dette samspillet som fører til læring, er den russiske psykologen Lev Vygotskij.
Redskaper og mediering er sentralt i den sosiokulturelle teorien. Mediering er formidling av kunnskap ved hjelp av verktøy. Redskaper kan være alt fra fysiske gjenstander som skrujern, datamaskiner eller kalkulatorer til kognitive redskaper, som språk. I følge Vygotskij er språket det viktigste hjelpemiddelet vi har som grunnlag for å lære. Språket handler kun om kommunikasjon og gjennom dialogen skapes det tanker.
Definisjonen på Homo Faber, er ”det redskapsbrukende mennesket”. Elevene tar i bruk redskaper for å videreutvikle seg.
Et annet sentralt tema innenfor de sosiokulturelle teorier er ”den nærmeste utviklingssonen”. Den viser hvilke muligheter elevene har for utvikling. Utviklingssonen er todelt, grenser for hva elevene klarer alene, og hva de klarer med hjelp. I undervisningen er det viktig at den legges et litt høyere nivå enn det eleven allerede behersker.
”Scaffolding” er et annet emne innenfor de sosiokulturelle teoriene. På norsk betyr det stillasbygging. I likhet med at et stillas skal gi støtte for å ”hjelpe” en bygning, skal ”scaffoldingen” hjelpe elevene i den nærmeste utviklingssonen.
Hovedprinsippet er at jo større problem en elev har med å løse en oppgave, jo mer støtte skal vedkommende få av læreren.
Dersom eleven forhåpentligvis blir flinkere i å utføre oppgaven, skal læreren gi eleven mer ansvar og trekke seg gradvis tilbake (fading).
søndag 16. november 2008
konstruktivismen
Jean PiagetKonstruktivismen er en teori vi har sett på denne uken. Det som skiller den fra de andre teoriene vi har sett på, behaviorismen og kognitivismen, er at det her er mer fokus på elevens læring en lærerens undervisning.
I følge konstruktivismen kan ikke kunnskap overføres fra en person til en annen, men man må selv skape seg en egen versjon av den.
Konstruktivismen er sterkt preget av den sveitsiske biologen og psykologen Jean Piaget (1896 – 1980). Piaget er mannen bak en del begreper for å kunne beskrive læringsprosesser. F. eks. kan vi takke ham for begrepene kognitive skjema, assimilasjon og akkomodasjon.
det er vanskelig å gi en forklaring på begrepene, men det er lov å prøve;
-I følge Piaget oppstår læring når utforsking fører til at "noe" på det indre plan endrer seg. "Noe" er altså indre representasjoner av ulike erfaringer som en har gjort seg. Dette er kognitive skjema.
-Ved assimilasjon tolker en ny kunnskap ved hjelp av gammel kunnskap, dvs eksisterende skjema.
-Ved akkomodasjon tolker en ny kunnskap ved hjelp av ny kunnskap, fordi eksisterende skjema ikke er gode nok.
En sier at ved assimilasjon "tilpasser en verden til seg selv" og ved akkomodasjon "tilpasser en seg selv til verden".
Piaget er også berømt for sin oppdeling av menneskets modningsutvikling, den såkalte stadieteorien. Som for så vidt er en relativt omstridt teori. I følge stadieteorien gjennomgår alle en firetrinns utviklingsprosess. Det ene stadiet følger det andre og en kan ikke hoppe over et stadium. punktene som blir vektlagt løper fra det fysiske og motoriske, til det indre og symbolske.
søndag 9. november 2008
Kognisjon
Ordene kognisjon og kognitive teorier har jeg hørt om før. Men jeg har aldri hatt noen formening om hva det har betydd. Egentlig er det bare vanskelige ord som beskriver noe ganske enkelt. Hadde jeg visst at det var så enkelt, skulle jeg lært meg ordet kognisjon før. Det betyr rett og slett tenking.
Men vanskelige ord er ikke å forakte, det blir med en gang liksom litt mer stil over det på den måten. Får sikkert dem som jobber med det til å føle seg viktige i hvertfall.
Kognitive teorier omhandler tankeprosesser, hvordan vi tenker.
For oss som vordende lærere, er tankeprosesser noe som bør være av interesse. Å få et innblikk i hvordan elevene tenker og hva som foregår oppe i hodene deres er meget nyttig. Modellene skal gi en oversikt over disse prosessene.
En modell som jeg har sansen for, er den som står rett nedenfor teksten her.
Men vanskelige ord er ikke å forakte, det blir med en gang liksom litt mer stil over det på den måten. Får sikkert dem som jobber med det til å føle seg viktige i hvertfall.
Kognitive teorier omhandler tankeprosesser, hvordan vi tenker.
For oss som vordende lærere, er tankeprosesser noe som bør være av interesse. Å få et innblikk i hvordan elevene tenker og hva som foregår oppe i hodene deres er meget nyttig. Modellene skal gi en oversikt over disse prosessene.
En modell som jeg har sansen for, er den som står rett nedenfor teksten her.
Den viser godt hva kognisjon eller læring fungerer. En får se prosessen som gjennomgås før en har lært noe.
På en måte kan en si læring er hukommelse. Læringen er i hvertfall ganske avhengig av hukommelsen. Det er hukommelsen som bestemmer om en har lært noe eller ikke. Og glemselen er læringens største fiende.
Siden glemselen er kognisjonens nemesis, er kognitivismen naturlig nok opptatt av strategier for å unngå glemsel. ”Chunking” er en av slike strategier. Det går ut på at du slår sammen. Dersom en skal huske en rekke med tall, for eksempel 2 3 7 4 3 6 9 3 1 8, er det vanskelig å huske ett og ett tall. Men slår en tallene sammen til 23 74 36 93 18, blir det mye enklere. Det er fordi det blir færre tall og det er vanskelig å huske mer en 7 +/- 2 tall, Millers begrensning.
Vi prøvde ”chunkingen” på skolen og jeg må si for min del var det en veldig effektiv metode å la være å glemme på. En annen metode vi brukte var ”reiserute”. Vi skulle huske de 14 største landene i verden etter areal, i rett rekkefølge. Det første en gjør er å tenke seg ut en reiserute som du kjenner godt, for eksempel hjemmefra til skolen. Deretter ser en for seg at en plasserer noe som kjennetegner eller minner om landene på forskjellige punkt på ruten. Etter at vi hadde konsentrert oss om å plassere gjenstander utover reiseruten i ca 15 min. husket mange rekkefølgen av landene. For min del må jeg si det var veldig effektivt. Har bildene av den feststemte russen (Russland) i gangen, den vraltende Kanadagåsa (Kanada) på trappa og alle de andre sterkt i minne enda.
Men det er viktig å repetere dersom en har lyst til å huske listen. For ca. ett år siden prøvde jeg å memorere samme listen med samme teknikk, men det gikk fort i glømmeboken. Et eksempel på at repetisjon er veldig viktig for å lagre kunnskapen i langtidsminne.
På en måte kan en si læring er hukommelse. Læringen er i hvertfall ganske avhengig av hukommelsen. Det er hukommelsen som bestemmer om en har lært noe eller ikke. Og glemselen er læringens største fiende.
Siden glemselen er kognisjonens nemesis, er kognitivismen naturlig nok opptatt av strategier for å unngå glemsel. ”Chunking” er en av slike strategier. Det går ut på at du slår sammen. Dersom en skal huske en rekke med tall, for eksempel 2 3 7 4 3 6 9 3 1 8, er det vanskelig å huske ett og ett tall. Men slår en tallene sammen til 23 74 36 93 18, blir det mye enklere. Det er fordi det blir færre tall og det er vanskelig å huske mer en 7 +/- 2 tall, Millers begrensning.
Vi prøvde ”chunkingen” på skolen og jeg må si for min del var det en veldig effektiv metode å la være å glemme på. En annen metode vi brukte var ”reiserute”. Vi skulle huske de 14 største landene i verden etter areal, i rett rekkefølge. Det første en gjør er å tenke seg ut en reiserute som du kjenner godt, for eksempel hjemmefra til skolen. Deretter ser en for seg at en plasserer noe som kjennetegner eller minner om landene på forskjellige punkt på ruten. Etter at vi hadde konsentrert oss om å plassere gjenstander utover reiseruten i ca 15 min. husket mange rekkefølgen av landene. For min del må jeg si det var veldig effektivt. Har bildene av den feststemte russen (Russland) i gangen, den vraltende Kanadagåsa (Kanada) på trappa og alle de andre sterkt i minne enda.
Men det er viktig å repetere dersom en har lyst til å huske listen. For ca. ett år siden prøvde jeg å memorere samme listen med samme teknikk, men det gikk fort i glømmeboken. Et eksempel på at repetisjon er veldig viktig for å lagre kunnskapen i langtidsminne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)