Blogg om blogg

Nå kan jeg se tilbake på en hel rekke med blogginnlegg. Vi har skrevet et nytt innlegg hver uke, som har omhandlet ukens tema innenfor pedagogikkfaget.
Selve ordet blogg kommer fra web-logg. Og det er på mange måter det vi har skrevet, en logg over hva vi har gått gjennom.

Vi har måttet gå igjennom stoffet og formulert det med våre egne ord. Noe jeg tror er veldig lærerikt. Jeg hadde antageligvis ikke gjort det hvis jeg ikke hadde måttet, så jeg har på en måte blitt tvunget til å jobbe med stoffet.
Eneste negative er at det har tatt mye tid. Må innrømme jeg ikke alltid har vært like motivert for å blogge. Å sette seg ned for å skrive pedagogikkblogg er ikke det mest underholdende jeg gjør i helgene. Særlig har det vært litt stress når jeg har jobbet.

Men alt i alt har det gått fint. Jeg er overbevist om at jeg har lært veldig mye av å bli ”tvunget” til å gå igjennom stoffet. Jeg føler at bloggingen har vært ”tidskrevende, men lærerikt”.

Ønsker alle en god jul og et godt nyttår!

Læringsstrategier

Denne uken har vi sett på læringsstrategier. Det er teknikker for hvordan en skal organisere læreprosessen.
Det finnes et utall forskjellige teknikker, og de forskjellige teknikkene er verktøy en bruker for å huske det en lærer.

Det er veldig viktig å skille mellom læringsstil og læringsstrategier. Hvilken læringsstil som passer best for en er helt individuelt. Læringsstiler omhandler hvilke læringspreferanser enkeltpersoner har. Læringsstil er ikke noe en har valgt, det er bare hvordan en ”fungerer”. Noen lærer for eksempel best ved vanlig forelesing, andre ved å se.
Læringsstrategier på sin side handler om å bedre framgangsmåtene for selve læringsprosessen generelt for alle.

Det er som tidligere nevnt veldig mange forskjellige teknikker for læring. Vi har f. eks:
- Leseteknikker
- Notatteknikker
- Memoreringsteknikker
- Skriveteknikker
Og hver av disse gruppene har igjen et hav av forskjellige teknikker under seg.

Læringsstrategier er altså forskjellige metoder for hvordan en skal gå frem i læringsprosessen. Og hvilke en skal bruke for å oppnå tilfredsstillende læring. I følge Weinstein og Mayer kan vi skille mellom tre hovedgrupper innenfor læringsstrategier. Det er ikke bare enkelt å velge hvilken strategi som fungerer best for deg, og det er da en fordel å ha en metakognitiv innsikt.
De tre hovedgruppene innenfor læringsstrategi er:
- repetisjonsstrategier
- elaboreringsstrategier
- organiseringsstrategier

Repetisjonsstrategier brukes når en skal lære seg faktakunnskaper. Å pugge tyskgloser eller byer i Belgia er eksempler på dette. I slike tilfeller kan det være fortrinnsmessig å gjenta ordene for seg selv, enten inni seg eller høyt. Å skrive ned det en leser fra en lærebok, eller hører fra en foreleser er også en teknikk en kan benytte seg av.
Enkle huskeregler er også en effektiv metode. En huskeregel som jeg husker godt er f. eks. ”Syre i vann, det går an. Vann i syre, blir uhyre”.

Elaboreringsstrategier er rettet mot en dypere bearbeiding av kunnskapene. Elaborering betyr detaljering, og gir en viss pekepinn på hva det dreier seg om. En skal knytte sammen den nye lærdommen en tilegner seg med den lærdommen en har fra før. Slik at elevene gjør kunnskapen til sin egen.

Organiseringsstrategier består i å organisere og skape oversikt. Hensikten med dette er å få sammenheng over kunnskapen.
En måte å oppnå dette på er ved hjelp av skumlesing. Da danner en seg en oversikt om hva det handler om, før en leser om detaljene. En får da en helhet over stoffet.
En annen måte er å stille spørsmål til teksten. Ikke bare sluke stoffet rått, men stille seg spørsmål om hvorfor det er slik og spinne litt rundt det. På denne måten blir stoffet mer interessant i og med at en da forhåpentligvis får svar på de spørsmålene en stiller.
Enda en teknikk som er effektiv for å skape oversikt er tankekart. Det gir en grei og oversiktlig fremstilling over emnet en arbeider med.