MAGISTER LUDENS - den lekende lærer

Vi har denne uka lært at lek er veldig positivt på mange forskjellige felt. Og det er viktig for barns utvikling. Ved hjelp av lek lærer barn seg å samarbeide, følge regler, samt trene motorikk og språkkunnskaper.
Men hvordan skal leken spille en rolle i skolen, og hvordan skal vi som lærere arbeide med dette?

Det tradisjonelle synet på lek er at den ikke har noen rolle i skolen utenom friminuttene. Men i den moderne skolen er lek et velkjent virkemiddel. Så seint som i dag brukte vi lek i praksisen vår. Vi hadde matematikktime og benyttet den til å ha et mattespill. Eleven syntes dette var veldig kjekt og de fikk repetert viktige kunnskaper innenfor matematikkfaget.
Andre måter elevene kan bruke lek som en måte å lære på er å f.eks å bruke improvisasjon som en del av et dramaopplegg.

Å ha en lekende, litt morsom tilnærming på fagstoff kan også være veldig fordelaktig. Når elevene får en mer positiv innfallsvinkel på lærestoffet, er det mye enklere å motivere dem.
Men det er klart at dette kommer mye an på hver enkelt lærer. Det passer ikke for alle lærere å bruke en slik undervisningsform. Men det å ha et smil på lur og litt humor innabords er noe alle lærere bør ha. Ellers blir klassetimene fort kjedelige og motivasjonen og læringshungeren kommer ikke akkurat til å stige.
Det å bruke seg selv når du underviser er noe som jeg tror er veldig viktig. En bør ikke blotte sine indre følelser og personlig informasjon, men komme med eksempler fra ting en har opplevd, steder en har reist osv.
Det å by på seg selv og vise litt menneskelighet oppi alt fagstoffet, samt å ikke være redd for å drite seg ut, er en meget viktig egenskap.
Mange er kanskje litt tilbakeholdne på akkurat det punktet å våge å drite seg ut. Noe som egentlig er godt forståelig. En er kanskje redd for å på den måten tape ansikt og miste respekt. Men gjør du det med innstilling om at det ikke er så farlig, risikerer en ikke den altfor store fiaskoen. Dessuten er det jo tross alt bare barn en eksponerer seg over;).

Det å ha et smil på lur og skape en god stemning i klasserommet er viktig.
Jeg husker godt en lærer jeg hadde i rettslære på videregående skole, som gjorde dette med å fortelle grisevitser i timene Han bydde på seg selv og var absolutt ikke redd for å komme med kontroversielle utsagn eller oppførsel. Jeg har i lengre tid tenkt litt på hvilken pedagogisk teori hans undervisningsmetoder kommer inn under. Egentlig tror jeg ikke han hadde særlig peiling på noen form for pedagogikk, men læringsmålene ble i hvertfall oppnådd og vi elever ble tvunget til å lære. Muntlig høring var det virkemiddelet som sto øverst hos ham, og en visste aldri hvem han kom til å spørre. Derfor gjaldt det å alltid være forberedt. Men det som kanskje var litt overraskende var at han også benyttet seg av lek i undervisningen.
Han arrangerte ved forskjellige anledninger rettssaker, hvor vi var advokater og hvor han overbeviste i rollen som streng gammel dommer.
Han var nok kanskje ubevisst en smule behavioristisk, siden han alltid i slutten av en undervisningsøkt pleide å fortelle en historie. En kunne aldri vite om historiene var sanne eller ikke, og han brukte hele seg selv til å illustrere å vise historien.

Denne ovennevnte læreren er kanskje ikke det ideelle forbildet som pedagog. Men han vågde å bruke seg selv og han gjorde timene og fagstoffet mer interessant ved å bruke humor og lek. Han var en lekende lærer.

FEEDBACK

I den siste tiden på skolen har vi vært innom emnet vurdering. En lærers hverdag består i stor grad av å vurdere og å gi tilbakemeldinger til elevene. Dette er derfor et viktig emne. Og jeg personlig har lært noe veldig viktig.

Når jeg har vært i praksis har jeg gitt mange tilbakemeldinger til elevene. Både muntlig og skriftlig. Men etter å ha gått igjennom emnet vurdering, ser jeg at mine tilbakemeldinger, eller feedbacks, kunne ha vært mer konstruktive.
Mine tilbakemeldinger har blitt gitt på grunnlag av mine vurderinger av hvordan elevene har utført oppgaven. Jeg har også tatt høyde for å ikke gi for mye negativ feedback for ikke virke altfor demotiverende, men jeg har nok ikke hatt fokuset på rett plass.

For hva er meningen med feedbacken?
Det er ikke nok å klappe en elev på skulderen og si godt jobbet. En må kunne grunnlegge konkret hva vedkommende har gjort som var bra.
Når jeg tenker tilbake på hvilken feedback jeg har gitt til elevene, så er det mye ”godt jobbet” og lignende jeg har sagt, og laget smilefjes i glosebøkene. Det er vel og bra at elevene får bekreftet at de har gjort en OK jobb, eventuelt mindre tilfredsstillende. Men det som er interessant for eleven må jo være hva han kan gjøre for å forbedre seg.

I følge Hattie og Timperley (2007) må feedbacken svare på tre spørsmål;
1. hva er målet?
2. hvor er jeg i forhold til målet?
3. hvordan skal jeg komme til målet?

Så det jeg må gjøre er da å gi en tilbakemelding som viser hvordan eleven hva som er målet med oppgaven, hvordan vedkommende ligger an til å oppnå målet og konkret hva eleven kan gjøre for å oppnå målet.
Og prøve å styre unna tilbakemeldinger som ikke er konstruktive og uten innhold, som f. eks ”bra” eller ”svakt”.

Etter å ha gått igjennom feedbacken føler jeg at jeg sitter igjen med et par konkrete rettesnorer som skal hjelpe meg med å gi gode tilbakemeldinger. Det virker ikke så vanskelig, så lenge en er klar over det. Men det er nettopp det å være bevisst på det som er utfordringen.

Jeg har blitt oppmerksom et emne som er veldig vesentlig i virke som lærer. Og jeg tar med meg erfaringer som jeg ser frem til å prøve ut i praksis.
Å gi god feedback er egentlig fryktelig enkelt; Gi elevene tilbakemelding med innhold, som viser hva de kan gjøre for forbedre seg.