Den siste tiden på skolen har vi gått gjennom forskjellige teorier innenfor motivasjon. Vi har sett på attribusjons og forventningsteori, og identitet og selvoppfatning. Et av emnene som har blitt tatt opp i disse teoriene er forskjellsbehandling.
Lærere og vi som tar sikte på å bli lærere liker kanskje å tro at vi behandler alle likt, men undersøkelser har vist at det er mer utbredt enn hva en kanskje har trodd.
Når jeg selv har vært i praksis, har det å behandle elevene likt og gi dem tilnærmet lik oppmerksomhet vært noe som jeg selvfølgelig har tenkt på. Det er muligens ikke det jeg har fokusert mest på, men jeg har innbilt meg at jeg har lykkes med oppgaven.
Det finnes flere grupper som kan føle seg forskjellsbehandlet i skolen. Svake elever får ofte mindre oppmerksomhet og ros fra lærerne enn andre elever. Dessuten får de kortere og sjeldnere tilbakemeldinger. Noe som kan føre til dårligere selvbilde fordi de ikke får nok oppmerksomhet, og derfor ikke føler seg verdsatt. Dette kommer i tillegg til at de fleste av dem ikke føler noen stor grad av personlig mestring.
Et annet viktig punkt et kjønn. Forskjell på elevenes kjønn er ikke noe jeg egentlig har tenkt over. Seriøse undersøkelser har vist at i en gjennomsnittelig klasse, får guttene 2/3 av lærerens oppmerksomhet. Flere har sikkert erfaring med at guttene er mer aktive og høyrøstede en jentene. Noe som kan være forklaring på dette. Et annet faktum er at lærerne ofte synes at guttene er mer interessante. Jentene sitter i større grad i ro og gjør det de får beskjed om å gjøre. Guttene er derimot mer urolige og fanger lærernes oppmerksomhet.
Jeg ble litt overrasket da jeg leste at 2/3 av lærerens oppmerksomhet tilfalt guttene. Jeg leste også at lærerne i stor grad også snakker mer inngående med guttene. Videre står det at; dersom en lærer har glemt navnet til en elev, er det nesten alltid en jente. Når jeg tenker meg om, virker det egentlig ganske reelt. Når jeg tenker på meg selv, og hvordan jeg er i lærerrollen, kan det nok stemme. Særlig fikk jeg en aha-opplevelse da jeg leste det med at en glemmer oftere jenter. I min praksisklasse må jeg innrømme at jeg sliter med å huske en del jentenavn, mens guttenavnene sitter på plass. Dessuten tror jeg at jeg kanskje bruker litt mer tid på guttene når jeg tenker meg om. Det har kanskje med at jeg er en ”stor” gutt selv, og har mer felles interesser med guttene enn jentene at jeg synes det er litt mer interessant å benytte interaksjonstiden på dem.
Men på tross av at guttene får mye mer av lærernes oppmerksomhet, får de dårligere resultater på skolen. Tyder dette på at lærernes oppmerksomhet ikke har så mye å si for elevene?
Til det spørsmålet vil jeg si nei.
Hvordan vi som personer ser på oss selv, avhenger av hvordan vi tror andre ser på oss. Særlig innflytelse på selvbildet, har personer som er betydningsfulle for en. For en elev må vel en lærer sies å være en signifikant person. Derfor er det veldig viktig at en lærer er observant og legger merke til, og viser at han legger merke til alle elevene.
Det kan være en vanskelig oppgave å gi lik oppmerksomhet til alle elever. Men dersom en elev føler at lærerne ikke bryr seg, enten det er reelt eller ikke, har det veldig negativ påvirkning på selvbildet og livskvalitet for vedkommende. Og vi som lærere og signifikante personer må gjøre hva vi kan for å unngå at elevene føler seg oversett.
mandag 16. februar 2009
søndag 1. februar 2009
logg til prosjektet "konstruksjon og design"
Mandag:
Første gang jeg hørte at vi skulle ha prosjekt om brobygging, uken før vi satte i gang, tenkte jeg begrepet brobygging var i overført betydning. Som f. eks brobygging mellom lærer og elev eller noe i den dur. Men brobyggingen var visst ikke ment å være billedlig. Vi skulle rett og slett lage en bro, verken mer eller mindre.
Mandagen var første dag med prosjektet konstruksjon og design. Vi lærte forskjellig om broer og brokonstruksjoner. Jeg lærte en god del nytt omkring konstruksjon og forskjellige brotyper. Jeg hadde en viss formening om hva de forskjellige brotypene het, men hva f. eks klopp og fagverksbro er for noe, var ny kunnskap for meg. skjêr og torsjon var også nye begreper.
Læreren vi hadde i emnet delte oss inn i grupper og gav oss noen erter og tannpirkere. Først skulle vi lage en trekant og en firkant. Poenget med dette var å vise forskjellen på styrken deres. Jeg kunne tenke meg til hvilken av de to konstruksjonene som tålte best belastning. Men for å være helt ærlig, så hadde jeg aldri tenkt på det før. Etterpå lagde vi en fagverksbro, også bestående tannpirkere og erter. Trikset var da å få mest mulig trekanter;-)
Senere på dagen lagde klassen (b-gruppen) en hengebro ved hjelp av fire store stokker og en del tau.
tirsdag:
Nå begynte arbeidet og vi rigget oss godt til på et grupperom på HSH i Haugesund. Først av alt måtte vi velge hvilken brotype vi skulle arbeide med. Valget falt på fagverksbro. Grunnen til at vi valgte denne brotypen var først og fremst med tanke på praksisdagen på Hauge skole. Det er en brotype som er relativt enkel å lage, og elevene kan derfor få være med i konstruksjonen i størst mulig grad. vV ønskte at elevene skulle få gjøre mest mulig selv. Før vi valgte hvilken brotype vi skulle lage, satte vi i gang å rulle ark. Etter en stund spurte vi oss selv om vi skulle lage fagverksbro av ark, og om vi da behøvde å rulle. Heldigvis bestemte vi oss for å lage en slik bro og rullingen var ikke forgjeves. Vi lagde ferdig undergurten på broen.
Onsdag:
På onsdagen lagde vi ferdig broen. Vi måtte teste om broen tålte kravet som var å bære en kilo last. Vi brukte en 1-kilos pakke med sukker til å måle. Til å begynne med hadde vi ikke staver på skrått, skråstag, på overgurten. Det resulterte i at overgurten bøyde seg pga trykkraft. Vi forsterket derfor med skråstag og broen bærte glatt en kilo. Vi la en halvliterflaske med brus oppå, så den klarte i hvertfall 1,5 kilo.
Torsdag:
Vi forlenget broen med en enhet. Broen besto først av fem enheter, som hver er ca 20 cm lange. Broen var derfor ca en meter lang. Vi trodde vi hadde broen klar, men etter å ha lest oppgaven grundig konkluderte vi med å forlenge broen med en enhet. Oppgaven sa nemlig at brospennet skulle være en meter. Vi var ikke helt sikre på et brospenn er lengden på hele broen eller lengden på den delen som henger fritt over bakkenivå. For å være på den sikre siden lagte vi den større slik at den delen av broen som henger over bakken ble på en meter. Resten av dagen brukte vi til å studere brokonstruksjoner.
Fredag:
Begynte å arbeide med andre del av oppdraget. Vi fordelte de forskjellige delene av oppgaven innad i gruppen Jeg fikk hovedansvar for manualen. Jeg syns det var en grei måte å løse det på. Det hadde nok blitt litt vanskelig dersom alle skulle arbeide med alle emnene.
Mandag:
På mandagen var vi på Stord fordi vi skulle vise frem broen til lærerne og fortelle litt omkring konstruksjonen og dens teoretiske del. Fortalte om forskjellige tekniske deler ved broen. Som f. eks. strekk-kraft, trykk-kraft og torsjon. Vi hadde ikke forberedt oss nevneverdig, men jeg følte det gikk greit likevel. Hadde tross alt fått med oss en del kunnskap.
Vi var den eneste av gruppene som ikke hadde laget hengebro og det virket som de hadde lagt litt mer arbeid ned i utførelsen en hva vi hadde gjort.
Tirsdag:
Vi ble inspirert av gruppen til O.J. og kiwi-jentene, som tydeligvis hadde hatt det trivelig hjemme hos hverandre istedenfor å benytte seg av grupperom. Derfor tilbrakte vi tirsdagen på Åkra hos Britt Kari. Vi jobbet effektivt, kun avbrutt av et herlig pizzamåltidJ. Vi arbeidet med fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon.
Onsdag:
Fristen for innlevering av fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon var kl 13.00. Før den tid jobbet vi på spreng for å få det ferdig tidsnok. Da vi ble ferdige feiret vi med enda et herlig måltid. Etterpå jobbet vi med foredragsdelen.
Torsdag:
Da var det tid for fremføring av prosjektet. Alt i alt syntes jeg det gikk greit, det er alltid noe en ville ha gjort annerledes i etterkant. Men stort sett må jeg si meg fornøyd.
Jeg hadde ansvar for manualen. Jeg hadde beregnet tiden til å bli ca fem minutt, jeg er ikke sikker på hvor lang tid jeg brukte, men det føltes i hvertfall ut som jeg bare brukte ett. Det jeg er mest fornøyd med var bruken av kvadratet og triangelet i Lego som konkretiseringsmiddel. Det fikk frem hvilken vesentlig rolle trekanten har i brokonstruksjoner.
Problemet når en deler inn de forskjellige emnene på forskjellige personer i gruppen kan være at en mangler en helhet på presentasjonen. Jeg føler ikke at vi hadde noe problem med det. Men i etterkant ser jeg at vi burde gått i gjennom presentasjonen før vi skulle i ilden. Men akkurat det er snakk om at tidsressursene ikke strakk til.
Teoridelen ble litt lang og vi avtalte derfor at vi andre i gruppen skulle hjelpe til dersom vedkommende sto litt fast, eller ville tilføye noe. Det viste seg å være litt vanskelig, for det føltes litt ekkelt ut å avbryte. Men jeg har i hvertfall gjort meg den erfaring at jeg ikke vil benytte meg av samme taktikk igjen.
Onsdag:
Var vanlig studiedag, men brukte den på forberedelse til praksisdagen på Hauge skole. Det er alltid en del praktisk utstyr osv som må på plass.
Torsdag:
Den store dagen!
Først hadde vi en liten generell gjennomgang omkring broer og brokonstruksjoner. Deretter viste vi en powerpointpresentasjon med musikk til. Elevene ble avslappet av bildene og den rolige musikken, ”Bridge over troubled water”.
Vi hadde litt tekniske problemer og det gikk en del tid til dette. Etter litt mer info om broer, var det friminutt.
Den andre timen begynte vi med å fortelle om konkurransen, som gikk ut på å lage den broen som kunne tåle størst belastning. Vi delte ut brobyggingsmanualer til elevene og jeg gikk gjennom den punkt for punkt. Deretter delte vi klassen inn i fire grupper. To av gruppene ble igjen i klasserommet og to grupper ble med meg og Einar ut på et grupperom. Broen blir laget av A4 ark som er rullet både på langsiden og kortsiden. Jeg hadde på forhånd gjort ferdig 25 lange papirrør. Og jeg gav elevene i oppgave å rulle 10 ark hver på kortsiden. Elevene utførte oppgaven i varierende tempo og med varierende resultat. Vi hadde bare en hullmaskin på gruppen, og jeg ga derfor to elever i oppgave å lage hull. Da elevene hadde laget 60 ferdige papirrør, ba jeg dem lage hvert sitt kvadrat og senere ferdig enhet av dem. Elevene var flittige og arbeidet til det var matfriminutt.
Den fjerde timen satte vi i gang med monteringen. På forhånd hadde elevene startet med to separate deler, siden det kan være litt vanskelig for seks elever å lage en bro. Derfor begynte tre og tre å sette sammen sine enheter til en. Etterpå måtte vi koble de to delene til en bro. Noe som viste seg å bli en aldri så liten utfordring. Det var veldig mange papirrør som skulle gjennom samme splittbinders, og det hjalp heller ikke at splittbindersene var i korteste laget. Men etter litt vanskeligheter var da broen ferdig. En av elevene kom på at vi kunne bruke tape for å forbedre konstruksjonen. Dette syntes jeg var en knallgod idé, som skulle vise seg å bli et aldri så lite fortrinn.
Den femte timen var den siste og vi brukte den til å måle hvilken av broene som hadde størst lasteevne. Vi satte en pult ca en meter unna kateteret slik at alle kunne se. Vi testet en og en av broene etter tur og stemningen steg voldsomt ettersom jeg la på mer og mer vekter. Elevene var helt i hundre og de så ut til å storkose seg.
To av broene knakk, det ble høydepunktet på dagen til dem som ikke hadde laget dem. Men en del av de som hadde lagt broene som knakk så ut til bli ganske skuffet. Det var en konkurranse og da er det alltid noen som ikke vinner. Det er noe elevene bare bør innfinne seg med.
Den gruppen jeg var ansvarlig for stakk av med seieren og den bærte i hvertfall to kilo. Da vi hadde passert to kilo, fant vi ikke flere vekter. I og med at vi hadde forsterket med teip, ble vi beskyldt for juks. Men dårlige tapere finner alltid ett eller annet å klage på;)
Etter at konkurransen var ferdig og diplomer var blitt utdelt, gikk jeg litt i gjennom hva de hadde lært. Jeg spurte klassen hva de kunne om broer nå, som de ikke hadde visst før. Det var kanskje et vanskelig spørsmål. Men flere av dem sa at de hadde lært at det var bra å ha trekanter. om de ikke har lært så mye om brokonstruksjon, har de i hvertfall lært at trekanter er en stødig konstruksjon.
Refleksjoner rundt prosjektet som helhet:
Jeg syns dette har vært et spennende prosjekt. Det har vært et kjekt avbrekk fra en skolehverdag bestående av vanlige undervisningstimer.
Jeg har lært en del om broer og konstruksjon. det kan diskuteres hvor mye jeg egentlig har lært og hvor relevant det er for lærerutdanningen. Men jeg har uansett fått økt erfaring med samarbeid, presentasjon og gjennomføring av prosjekt i grunnskolen.
I den gruppen som jeg hadde var det en del elever som ikke er spesielt flinke i de tradisjonelle skolefagene. De viste seg å være de flittigste og også dyktigste elevene på gruppen. De rullet ark, klipte, konstruerte og sto i.
Alle elever har noe de er flinke til og det er veldig viktig at de får anledning til å vise dette og føle seg vellykkete. Det varmet en lærerstudents hjerte å se at disse elevene storkoste seg med prosjektet vårt.
Alt i alt er jeg meget fornøyd med prosjektet.
Mandag:
Første gang jeg hørte at vi skulle ha prosjekt om brobygging, uken før vi satte i gang, tenkte jeg begrepet brobygging var i overført betydning. Som f. eks brobygging mellom lærer og elev eller noe i den dur. Men brobyggingen var visst ikke ment å være billedlig. Vi skulle rett og slett lage en bro, verken mer eller mindre.
Mandagen var første dag med prosjektet konstruksjon og design. Vi lærte forskjellig om broer og brokonstruksjoner. Jeg lærte en god del nytt omkring konstruksjon og forskjellige brotyper. Jeg hadde en viss formening om hva de forskjellige brotypene het, men hva f. eks klopp og fagverksbro er for noe, var ny kunnskap for meg. skjêr og torsjon var også nye begreper.
Læreren vi hadde i emnet delte oss inn i grupper og gav oss noen erter og tannpirkere. Først skulle vi lage en trekant og en firkant. Poenget med dette var å vise forskjellen på styrken deres. Jeg kunne tenke meg til hvilken av de to konstruksjonene som tålte best belastning. Men for å være helt ærlig, så hadde jeg aldri tenkt på det før. Etterpå lagde vi en fagverksbro, også bestående tannpirkere og erter. Trikset var da å få mest mulig trekanter;-)
Senere på dagen lagde klassen (b-gruppen) en hengebro ved hjelp av fire store stokker og en del tau.
tirsdag:
Nå begynte arbeidet og vi rigget oss godt til på et grupperom på HSH i Haugesund. Først av alt måtte vi velge hvilken brotype vi skulle arbeide med. Valget falt på fagverksbro. Grunnen til at vi valgte denne brotypen var først og fremst med tanke på praksisdagen på Hauge skole. Det er en brotype som er relativt enkel å lage, og elevene kan derfor få være med i konstruksjonen i størst mulig grad. vV ønskte at elevene skulle få gjøre mest mulig selv. Før vi valgte hvilken brotype vi skulle lage, satte vi i gang å rulle ark. Etter en stund spurte vi oss selv om vi skulle lage fagverksbro av ark, og om vi da behøvde å rulle. Heldigvis bestemte vi oss for å lage en slik bro og rullingen var ikke forgjeves. Vi lagde ferdig undergurten på broen.
Onsdag:
På onsdagen lagde vi ferdig broen. Vi måtte teste om broen tålte kravet som var å bære en kilo last. Vi brukte en 1-kilos pakke med sukker til å måle. Til å begynne med hadde vi ikke staver på skrått, skråstag, på overgurten. Det resulterte i at overgurten bøyde seg pga trykkraft. Vi forsterket derfor med skråstag og broen bærte glatt en kilo. Vi la en halvliterflaske med brus oppå, så den klarte i hvertfall 1,5 kilo.
Torsdag:
Vi forlenget broen med en enhet. Broen besto først av fem enheter, som hver er ca 20 cm lange. Broen var derfor ca en meter lang. Vi trodde vi hadde broen klar, men etter å ha lest oppgaven grundig konkluderte vi med å forlenge broen med en enhet. Oppgaven sa nemlig at brospennet skulle være en meter. Vi var ikke helt sikre på et brospenn er lengden på hele broen eller lengden på den delen som henger fritt over bakkenivå. For å være på den sikre siden lagte vi den større slik at den delen av broen som henger over bakken ble på en meter. Resten av dagen brukte vi til å studere brokonstruksjoner.
Fredag:
Begynte å arbeide med andre del av oppdraget. Vi fordelte de forskjellige delene av oppgaven innad i gruppen Jeg fikk hovedansvar for manualen. Jeg syns det var en grei måte å løse det på. Det hadde nok blitt litt vanskelig dersom alle skulle arbeide med alle emnene.
Mandag:
På mandagen var vi på Stord fordi vi skulle vise frem broen til lærerne og fortelle litt omkring konstruksjonen og dens teoretiske del. Fortalte om forskjellige tekniske deler ved broen. Som f. eks. strekk-kraft, trykk-kraft og torsjon. Vi hadde ikke forberedt oss nevneverdig, men jeg følte det gikk greit likevel. Hadde tross alt fått med oss en del kunnskap.
Vi var den eneste av gruppene som ikke hadde laget hengebro og det virket som de hadde lagt litt mer arbeid ned i utførelsen en hva vi hadde gjort.
Tirsdag:
Vi ble inspirert av gruppen til O.J. og kiwi-jentene, som tydeligvis hadde hatt det trivelig hjemme hos hverandre istedenfor å benytte seg av grupperom. Derfor tilbrakte vi tirsdagen på Åkra hos Britt Kari. Vi jobbet effektivt, kun avbrutt av et herlig pizzamåltidJ. Vi arbeidet med fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon.
Onsdag:
Fristen for innlevering av fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon var kl 13.00. Før den tid jobbet vi på spreng for å få det ferdig tidsnok. Da vi ble ferdige feiret vi med enda et herlig måltid. Etterpå jobbet vi med foredragsdelen.
Torsdag:
Da var det tid for fremføring av prosjektet. Alt i alt syntes jeg det gikk greit, det er alltid noe en ville ha gjort annerledes i etterkant. Men stort sett må jeg si meg fornøyd.
Jeg hadde ansvar for manualen. Jeg hadde beregnet tiden til å bli ca fem minutt, jeg er ikke sikker på hvor lang tid jeg brukte, men det føltes i hvertfall ut som jeg bare brukte ett. Det jeg er mest fornøyd med var bruken av kvadratet og triangelet i Lego som konkretiseringsmiddel. Det fikk frem hvilken vesentlig rolle trekanten har i brokonstruksjoner.
Problemet når en deler inn de forskjellige emnene på forskjellige personer i gruppen kan være at en mangler en helhet på presentasjonen. Jeg føler ikke at vi hadde noe problem med det. Men i etterkant ser jeg at vi burde gått i gjennom presentasjonen før vi skulle i ilden. Men akkurat det er snakk om at tidsressursene ikke strakk til.
Teoridelen ble litt lang og vi avtalte derfor at vi andre i gruppen skulle hjelpe til dersom vedkommende sto litt fast, eller ville tilføye noe. Det viste seg å være litt vanskelig, for det føltes litt ekkelt ut å avbryte. Men jeg har i hvertfall gjort meg den erfaring at jeg ikke vil benytte meg av samme taktikk igjen.
Onsdag:
Var vanlig studiedag, men brukte den på forberedelse til praksisdagen på Hauge skole. Det er alltid en del praktisk utstyr osv som må på plass.
Torsdag:
Den store dagen!
Først hadde vi en liten generell gjennomgang omkring broer og brokonstruksjoner. Deretter viste vi en powerpointpresentasjon med musikk til. Elevene ble avslappet av bildene og den rolige musikken, ”Bridge over troubled water”.
Vi hadde litt tekniske problemer og det gikk en del tid til dette. Etter litt mer info om broer, var det friminutt.
Den andre timen begynte vi med å fortelle om konkurransen, som gikk ut på å lage den broen som kunne tåle størst belastning. Vi delte ut brobyggingsmanualer til elevene og jeg gikk gjennom den punkt for punkt. Deretter delte vi klassen inn i fire grupper. To av gruppene ble igjen i klasserommet og to grupper ble med meg og Einar ut på et grupperom. Broen blir laget av A4 ark som er rullet både på langsiden og kortsiden. Jeg hadde på forhånd gjort ferdig 25 lange papirrør. Og jeg gav elevene i oppgave å rulle 10 ark hver på kortsiden. Elevene utførte oppgaven i varierende tempo og med varierende resultat. Vi hadde bare en hullmaskin på gruppen, og jeg ga derfor to elever i oppgave å lage hull. Da elevene hadde laget 60 ferdige papirrør, ba jeg dem lage hvert sitt kvadrat og senere ferdig enhet av dem. Elevene var flittige og arbeidet til det var matfriminutt.
Den fjerde timen satte vi i gang med monteringen. På forhånd hadde elevene startet med to separate deler, siden det kan være litt vanskelig for seks elever å lage en bro. Derfor begynte tre og tre å sette sammen sine enheter til en. Etterpå måtte vi koble de to delene til en bro. Noe som viste seg å bli en aldri så liten utfordring. Det var veldig mange papirrør som skulle gjennom samme splittbinders, og det hjalp heller ikke at splittbindersene var i korteste laget. Men etter litt vanskeligheter var da broen ferdig. En av elevene kom på at vi kunne bruke tape for å forbedre konstruksjonen. Dette syntes jeg var en knallgod idé, som skulle vise seg å bli et aldri så lite fortrinn.
Den femte timen var den siste og vi brukte den til å måle hvilken av broene som hadde størst lasteevne. Vi satte en pult ca en meter unna kateteret slik at alle kunne se. Vi testet en og en av broene etter tur og stemningen steg voldsomt ettersom jeg la på mer og mer vekter. Elevene var helt i hundre og de så ut til å storkose seg.
To av broene knakk, det ble høydepunktet på dagen til dem som ikke hadde laget dem. Men en del av de som hadde lagt broene som knakk så ut til bli ganske skuffet. Det var en konkurranse og da er det alltid noen som ikke vinner. Det er noe elevene bare bør innfinne seg med.
Den gruppen jeg var ansvarlig for stakk av med seieren og den bærte i hvertfall to kilo. Da vi hadde passert to kilo, fant vi ikke flere vekter. I og med at vi hadde forsterket med teip, ble vi beskyldt for juks. Men dårlige tapere finner alltid ett eller annet å klage på;)
Etter at konkurransen var ferdig og diplomer var blitt utdelt, gikk jeg litt i gjennom hva de hadde lært. Jeg spurte klassen hva de kunne om broer nå, som de ikke hadde visst før. Det var kanskje et vanskelig spørsmål. Men flere av dem sa at de hadde lært at det var bra å ha trekanter. om de ikke har lært så mye om brokonstruksjon, har de i hvertfall lært at trekanter er en stødig konstruksjon.
Refleksjoner rundt prosjektet som helhet:
Jeg syns dette har vært et spennende prosjekt. Det har vært et kjekt avbrekk fra en skolehverdag bestående av vanlige undervisningstimer.
Jeg har lært en del om broer og konstruksjon. det kan diskuteres hvor mye jeg egentlig har lært og hvor relevant det er for lærerutdanningen. Men jeg har uansett fått økt erfaring med samarbeid, presentasjon og gjennomføring av prosjekt i grunnskolen.
I den gruppen som jeg hadde var det en del elever som ikke er spesielt flinke i de tradisjonelle skolefagene. De viste seg å være de flittigste og også dyktigste elevene på gruppen. De rullet ark, klipte, konstruerte og sto i.
Alle elever har noe de er flinke til og det er veldig viktig at de får anledning til å vise dette og føle seg vellykkete. Det varmet en lærerstudents hjerte å se at disse elevene storkoste seg med prosjektet vårt.
Alt i alt er jeg meget fornøyd med prosjektet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)