Skolen har en viktig rolle i barns liv. Den har en rolle som både oppdrager og kunnskapsformidler. Skolen skal både sosialisere elevene slik at de skal fungere i samfunnet, og lære dem opp til at en skal kunne fungere i arbeidslivet.
Det har blitt diskutert i uminnelige tider på hvilken av disse oppgavene det skal fokuseres mest på.
Men uansett hvordan en ser på det er kanskje det mest grunnleggende at en kan oppføre seg blant folk, og det er i stor grad det som blir vektlagt i de første årene på skolen.
Det er vel en vanlig oppfatning at det er familien som skal være den viktigste sosialiseringsinstansen. Men hva når familien ikke er i stand til å gi en tilfredsstillende oppfølging? Foreldrenes ressurser er veldig sprikende. Og sentralt i den norske skolen står prinsippet om likhet.
Norge er anerkjent for sitt velfungerende sosialdemokrati og et helt sentralt punkt her er likhet. Så da bør kanskje skolen ha et større ansvar for sosialiseringen av elevene? For at det blir mer likhet blant elevene.
I praksis har elevene veldig forskjellige forutsetninger for å fungere godt i samfunnet, på grunn av sin sosiale bakgrunn.
Barnevernet kommer inn på banen dersom det er for gale, men de tar mest for seg prekære tilfeller.
Så hvor skal grensene gå? Skal skolen fungere som en primærsosialiseringsinstans for å skape mer likhet og for hjelpe de med mindre ressursrike familier?
Et viktig punkt å ta med her er at det er foreldrene som har hovedansvar for elevene. Alle barn har skoleplikt, men dersom en ønsker det kan en f. eks få hjemmeundervisning. Dette er noe som antakeligvis de aller fleste i landet er enige om at er veldig positivt. Fra forskjell til kommunistiske land hvor det er staten som har hovedansvar for å oppdra barn, er det altså foreldrene selv som er ansvarlige for sosialiseringen av sin egne barn.
Når en jobber som lærere kan det være lurt å huske på at det ikke er du som har hovedansvar for å oppdra barna, og en bør passe seg for å indoktrinere barna med personlige holdninger rundt kontroversielle tema.
Det finnes flere sosialiseringsfaktorer enn familie og skole. I dagens mediesamfunn blir barna bombadert av inntrykk og holdninger fra reality - serier, kjendiser og reklame. Det kan diskuteres om hvor oppbyggelige disse sosialiseringsinstansene er. Av reklamene og kjendisene lærer en at det er utseende som er viktig. Og reality - seriene omhandler for det meste taktikk og baksnakking.
Dette er verdier som skolen som sosialiseringsinstans må være en motpol til. Det å representere en motvekt til den profittbaserte medieverdenen er en rolle som skolen må ta. Å representere gode sunne verdier og nestekjærlighet.
Uansett om skolen kanskje ikke bør være primærsosialiseringsinstansen til elevene, er det viktig at skolen har en viktig rolle innen sosialiseringen av elevene. Å representere en motpol til de sosialiseringsfaktorene som f. eks reality - serier, er en veldig viktig rolle. Skolen og vi som lærere har en veldig viktig oppgave i å gjøre hva vi kan for å være en positiv sosialiseringsfaktor og sosialiseringsagenter for samtlige elever.
mandag 4. mai 2009
tirsdag 17. mars 2009
MAGISTER LUDENS - den lekende lærer
Vi har denne uka lært at lek er veldig positivt på mange forskjellige felt. Og det er viktig for barns utvikling. Ved hjelp av lek lærer barn seg å samarbeide, følge regler, samt trene motorikk og språkkunnskaper.
Men hvordan skal leken spille en rolle i skolen, og hvordan skal vi som lærere arbeide med dette?
Det tradisjonelle synet på lek er at den ikke har noen rolle i skolen utenom friminuttene. Men i den moderne skolen er lek et velkjent virkemiddel. Så seint som i dag brukte vi lek i praksisen vår. Vi hadde matematikktime og benyttet den til å ha et mattespill. Eleven syntes dette var veldig kjekt og de fikk repetert viktige kunnskaper innenfor matematikkfaget.
Andre måter elevene kan bruke lek som en måte å lære på er å f.eks å bruke improvisasjon som en del av et dramaopplegg.
Å ha en lekende, litt morsom tilnærming på fagstoff kan også være veldig fordelaktig. Når elevene får en mer positiv innfallsvinkel på lærestoffet, er det mye enklere å motivere dem.
Men det er klart at dette kommer mye an på hver enkelt lærer. Det passer ikke for alle lærere å bruke en slik undervisningsform. Men det å ha et smil på lur og litt humor innabords er noe alle lærere bør ha. Ellers blir klassetimene fort kjedelige og motivasjonen og læringshungeren kommer ikke akkurat til å stige.
Det å bruke seg selv når du underviser er noe som jeg tror er veldig viktig. En bør ikke blotte sine indre følelser og personlig informasjon, men komme med eksempler fra ting en har opplevd, steder en har reist osv.
Det å by på seg selv og vise litt menneskelighet oppi alt fagstoffet, samt å ikke være redd for å drite seg ut, er en meget viktig egenskap.
Mange er kanskje litt tilbakeholdne på akkurat det punktet å våge å drite seg ut. Noe som egentlig er godt forståelig. En er kanskje redd for å på den måten tape ansikt og miste respekt. Men gjør du det med innstilling om at det ikke er så farlig, risikerer en ikke den altfor store fiaskoen. Dessuten er det jo tross alt bare barn en eksponerer seg over;).
Det å ha et smil på lur og skape en god stemning i klasserommet er viktig.
Jeg husker godt en lærer jeg hadde i rettslære på videregående skole, som gjorde dette med å fortelle grisevitser i timene Han bydde på seg selv og var absolutt ikke redd for å komme med kontroversielle utsagn eller oppførsel. Jeg har i lengre tid tenkt litt på hvilken pedagogisk teori hans undervisningsmetoder kommer inn under. Egentlig tror jeg ikke han hadde særlig peiling på noen form for pedagogikk, men læringsmålene ble i hvertfall oppnådd og vi elever ble tvunget til å lære. Muntlig høring var det virkemiddelet som sto øverst hos ham, og en visste aldri hvem han kom til å spørre. Derfor gjaldt det å alltid være forberedt. Men det som kanskje var litt overraskende var at han også benyttet seg av lek i undervisningen.
Han arrangerte ved forskjellige anledninger rettssaker, hvor vi var advokater og hvor han overbeviste i rollen som streng gammel dommer.
Han var nok kanskje ubevisst en smule behavioristisk, siden han alltid i slutten av en undervisningsøkt pleide å fortelle en historie. En kunne aldri vite om historiene var sanne eller ikke, og han brukte hele seg selv til å illustrere å vise historien.
Denne ovennevnte læreren er kanskje ikke det ideelle forbildet som pedagog. Men han vågde å bruke seg selv og han gjorde timene og fagstoffet mer interessant ved å bruke humor og lek. Han var en lekende lærer.
Men hvordan skal leken spille en rolle i skolen, og hvordan skal vi som lærere arbeide med dette?
Det tradisjonelle synet på lek er at den ikke har noen rolle i skolen utenom friminuttene. Men i den moderne skolen er lek et velkjent virkemiddel. Så seint som i dag brukte vi lek i praksisen vår. Vi hadde matematikktime og benyttet den til å ha et mattespill. Eleven syntes dette var veldig kjekt og de fikk repetert viktige kunnskaper innenfor matematikkfaget.
Andre måter elevene kan bruke lek som en måte å lære på er å f.eks å bruke improvisasjon som en del av et dramaopplegg.
Å ha en lekende, litt morsom tilnærming på fagstoff kan også være veldig fordelaktig. Når elevene får en mer positiv innfallsvinkel på lærestoffet, er det mye enklere å motivere dem.
Men det er klart at dette kommer mye an på hver enkelt lærer. Det passer ikke for alle lærere å bruke en slik undervisningsform. Men det å ha et smil på lur og litt humor innabords er noe alle lærere bør ha. Ellers blir klassetimene fort kjedelige og motivasjonen og læringshungeren kommer ikke akkurat til å stige.
Det å bruke seg selv når du underviser er noe som jeg tror er veldig viktig. En bør ikke blotte sine indre følelser og personlig informasjon, men komme med eksempler fra ting en har opplevd, steder en har reist osv.
Det å by på seg selv og vise litt menneskelighet oppi alt fagstoffet, samt å ikke være redd for å drite seg ut, er en meget viktig egenskap.
Mange er kanskje litt tilbakeholdne på akkurat det punktet å våge å drite seg ut. Noe som egentlig er godt forståelig. En er kanskje redd for å på den måten tape ansikt og miste respekt. Men gjør du det med innstilling om at det ikke er så farlig, risikerer en ikke den altfor store fiaskoen. Dessuten er det jo tross alt bare barn en eksponerer seg over;).
Det å ha et smil på lur og skape en god stemning i klasserommet er viktig.
Jeg husker godt en lærer jeg hadde i rettslære på videregående skole, som gjorde dette med å fortelle grisevitser i timene Han bydde på seg selv og var absolutt ikke redd for å komme med kontroversielle utsagn eller oppførsel. Jeg har i lengre tid tenkt litt på hvilken pedagogisk teori hans undervisningsmetoder kommer inn under. Egentlig tror jeg ikke han hadde særlig peiling på noen form for pedagogikk, men læringsmålene ble i hvertfall oppnådd og vi elever ble tvunget til å lære. Muntlig høring var det virkemiddelet som sto øverst hos ham, og en visste aldri hvem han kom til å spørre. Derfor gjaldt det å alltid være forberedt. Men det som kanskje var litt overraskende var at han også benyttet seg av lek i undervisningen.
Han arrangerte ved forskjellige anledninger rettssaker, hvor vi var advokater og hvor han overbeviste i rollen som streng gammel dommer.
Han var nok kanskje ubevisst en smule behavioristisk, siden han alltid i slutten av en undervisningsøkt pleide å fortelle en historie. En kunne aldri vite om historiene var sanne eller ikke, og han brukte hele seg selv til å illustrere å vise historien.
Denne ovennevnte læreren er kanskje ikke det ideelle forbildet som pedagog. Men han vågde å bruke seg selv og han gjorde timene og fagstoffet mer interessant ved å bruke humor og lek. Han var en lekende lærer.
mandag 2. mars 2009
FEEDBACK
I den siste tiden på skolen har vi vært innom emnet vurdering. En lærers hverdag består i stor grad av å vurdere og å gi tilbakemeldinger til elevene. Dette er derfor et viktig emne. Og jeg personlig har lært noe veldig viktig.
Når jeg har vært i praksis har jeg gitt mange tilbakemeldinger til elevene. Både muntlig og skriftlig. Men etter å ha gått igjennom emnet vurdering, ser jeg at mine tilbakemeldinger, eller feedbacks, kunne ha vært mer konstruktive.
Mine tilbakemeldinger har blitt gitt på grunnlag av mine vurderinger av hvordan elevene har utført oppgaven. Jeg har også tatt høyde for å ikke gi for mye negativ feedback for ikke virke altfor demotiverende, men jeg har nok ikke hatt fokuset på rett plass.
For hva er meningen med feedbacken?
Det er ikke nok å klappe en elev på skulderen og si godt jobbet. En må kunne grunnlegge konkret hva vedkommende har gjort som var bra.
Når jeg tenker tilbake på hvilken feedback jeg har gitt til elevene, så er det mye ”godt jobbet” og lignende jeg har sagt, og laget smilefjes i glosebøkene. Det er vel og bra at elevene får bekreftet at de har gjort en OK jobb, eventuelt mindre tilfredsstillende. Men det som er interessant for eleven må jo være hva han kan gjøre for å forbedre seg.
I følge Hattie og Timperley (2007) må feedbacken svare på tre spørsmål;
1. hva er målet?
2. hvor er jeg i forhold til målet?
3. hvordan skal jeg komme til målet?
Så det jeg må gjøre er da å gi en tilbakemelding som viser hvordan eleven hva som er målet med oppgaven, hvordan vedkommende ligger an til å oppnå målet og konkret hva eleven kan gjøre for å oppnå målet.
Og prøve å styre unna tilbakemeldinger som ikke er konstruktive og uten innhold, som f. eks ”bra” eller ”svakt”.
Etter å ha gått igjennom feedbacken føler jeg at jeg sitter igjen med et par konkrete rettesnorer som skal hjelpe meg med å gi gode tilbakemeldinger. Det virker ikke så vanskelig, så lenge en er klar over det. Men det er nettopp det å være bevisst på det som er utfordringen.
Jeg har blitt oppmerksom et emne som er veldig vesentlig i virke som lærer. Og jeg tar med meg erfaringer som jeg ser frem til å prøve ut i praksis.
Å gi god feedback er egentlig fryktelig enkelt; Gi elevene tilbakemelding med innhold, som viser hva de kan gjøre for forbedre seg.
Når jeg har vært i praksis har jeg gitt mange tilbakemeldinger til elevene. Både muntlig og skriftlig. Men etter å ha gått igjennom emnet vurdering, ser jeg at mine tilbakemeldinger, eller feedbacks, kunne ha vært mer konstruktive.
Mine tilbakemeldinger har blitt gitt på grunnlag av mine vurderinger av hvordan elevene har utført oppgaven. Jeg har også tatt høyde for å ikke gi for mye negativ feedback for ikke virke altfor demotiverende, men jeg har nok ikke hatt fokuset på rett plass.
For hva er meningen med feedbacken?
Det er ikke nok å klappe en elev på skulderen og si godt jobbet. En må kunne grunnlegge konkret hva vedkommende har gjort som var bra.
Når jeg tenker tilbake på hvilken feedback jeg har gitt til elevene, så er det mye ”godt jobbet” og lignende jeg har sagt, og laget smilefjes i glosebøkene. Det er vel og bra at elevene får bekreftet at de har gjort en OK jobb, eventuelt mindre tilfredsstillende. Men det som er interessant for eleven må jo være hva han kan gjøre for å forbedre seg.
I følge Hattie og Timperley (2007) må feedbacken svare på tre spørsmål;
1. hva er målet?
2. hvor er jeg i forhold til målet?
3. hvordan skal jeg komme til målet?
Så det jeg må gjøre er da å gi en tilbakemelding som viser hvordan eleven hva som er målet med oppgaven, hvordan vedkommende ligger an til å oppnå målet og konkret hva eleven kan gjøre for å oppnå målet.
Og prøve å styre unna tilbakemeldinger som ikke er konstruktive og uten innhold, som f. eks ”bra” eller ”svakt”.
Etter å ha gått igjennom feedbacken føler jeg at jeg sitter igjen med et par konkrete rettesnorer som skal hjelpe meg med å gi gode tilbakemeldinger. Det virker ikke så vanskelig, så lenge en er klar over det. Men det er nettopp det å være bevisst på det som er utfordringen.
Jeg har blitt oppmerksom et emne som er veldig vesentlig i virke som lærer. Og jeg tar med meg erfaringer som jeg ser frem til å prøve ut i praksis.
Å gi god feedback er egentlig fryktelig enkelt; Gi elevene tilbakemelding med innhold, som viser hva de kan gjøre for forbedre seg.
mandag 16. februar 2009
Forskjellsbehandling
Den siste tiden på skolen har vi gått gjennom forskjellige teorier innenfor motivasjon. Vi har sett på attribusjons og forventningsteori, og identitet og selvoppfatning. Et av emnene som har blitt tatt opp i disse teoriene er forskjellsbehandling.
Lærere og vi som tar sikte på å bli lærere liker kanskje å tro at vi behandler alle likt, men undersøkelser har vist at det er mer utbredt enn hva en kanskje har trodd.
Når jeg selv har vært i praksis, har det å behandle elevene likt og gi dem tilnærmet lik oppmerksomhet vært noe som jeg selvfølgelig har tenkt på. Det er muligens ikke det jeg har fokusert mest på, men jeg har innbilt meg at jeg har lykkes med oppgaven.
Det finnes flere grupper som kan føle seg forskjellsbehandlet i skolen. Svake elever får ofte mindre oppmerksomhet og ros fra lærerne enn andre elever. Dessuten får de kortere og sjeldnere tilbakemeldinger. Noe som kan føre til dårligere selvbilde fordi de ikke får nok oppmerksomhet, og derfor ikke føler seg verdsatt. Dette kommer i tillegg til at de fleste av dem ikke føler noen stor grad av personlig mestring.
Et annet viktig punkt et kjønn. Forskjell på elevenes kjønn er ikke noe jeg egentlig har tenkt over. Seriøse undersøkelser har vist at i en gjennomsnittelig klasse, får guttene 2/3 av lærerens oppmerksomhet. Flere har sikkert erfaring med at guttene er mer aktive og høyrøstede en jentene. Noe som kan være forklaring på dette. Et annet faktum er at lærerne ofte synes at guttene er mer interessante. Jentene sitter i større grad i ro og gjør det de får beskjed om å gjøre. Guttene er derimot mer urolige og fanger lærernes oppmerksomhet.
Jeg ble litt overrasket da jeg leste at 2/3 av lærerens oppmerksomhet tilfalt guttene. Jeg leste også at lærerne i stor grad også snakker mer inngående med guttene. Videre står det at; dersom en lærer har glemt navnet til en elev, er det nesten alltid en jente. Når jeg tenker meg om, virker det egentlig ganske reelt. Når jeg tenker på meg selv, og hvordan jeg er i lærerrollen, kan det nok stemme. Særlig fikk jeg en aha-opplevelse da jeg leste det med at en glemmer oftere jenter. I min praksisklasse må jeg innrømme at jeg sliter med å huske en del jentenavn, mens guttenavnene sitter på plass. Dessuten tror jeg at jeg kanskje bruker litt mer tid på guttene når jeg tenker meg om. Det har kanskje med at jeg er en ”stor” gutt selv, og har mer felles interesser med guttene enn jentene at jeg synes det er litt mer interessant å benytte interaksjonstiden på dem.
Men på tross av at guttene får mye mer av lærernes oppmerksomhet, får de dårligere resultater på skolen. Tyder dette på at lærernes oppmerksomhet ikke har så mye å si for elevene?
Til det spørsmålet vil jeg si nei.
Hvordan vi som personer ser på oss selv, avhenger av hvordan vi tror andre ser på oss. Særlig innflytelse på selvbildet, har personer som er betydningsfulle for en. For en elev må vel en lærer sies å være en signifikant person. Derfor er det veldig viktig at en lærer er observant og legger merke til, og viser at han legger merke til alle elevene.
Det kan være en vanskelig oppgave å gi lik oppmerksomhet til alle elever. Men dersom en elev føler at lærerne ikke bryr seg, enten det er reelt eller ikke, har det veldig negativ påvirkning på selvbildet og livskvalitet for vedkommende. Og vi som lærere og signifikante personer må gjøre hva vi kan for å unngå at elevene føler seg oversett.
Lærere og vi som tar sikte på å bli lærere liker kanskje å tro at vi behandler alle likt, men undersøkelser har vist at det er mer utbredt enn hva en kanskje har trodd.
Når jeg selv har vært i praksis, har det å behandle elevene likt og gi dem tilnærmet lik oppmerksomhet vært noe som jeg selvfølgelig har tenkt på. Det er muligens ikke det jeg har fokusert mest på, men jeg har innbilt meg at jeg har lykkes med oppgaven.
Det finnes flere grupper som kan føle seg forskjellsbehandlet i skolen. Svake elever får ofte mindre oppmerksomhet og ros fra lærerne enn andre elever. Dessuten får de kortere og sjeldnere tilbakemeldinger. Noe som kan føre til dårligere selvbilde fordi de ikke får nok oppmerksomhet, og derfor ikke føler seg verdsatt. Dette kommer i tillegg til at de fleste av dem ikke føler noen stor grad av personlig mestring.
Et annet viktig punkt et kjønn. Forskjell på elevenes kjønn er ikke noe jeg egentlig har tenkt over. Seriøse undersøkelser har vist at i en gjennomsnittelig klasse, får guttene 2/3 av lærerens oppmerksomhet. Flere har sikkert erfaring med at guttene er mer aktive og høyrøstede en jentene. Noe som kan være forklaring på dette. Et annet faktum er at lærerne ofte synes at guttene er mer interessante. Jentene sitter i større grad i ro og gjør det de får beskjed om å gjøre. Guttene er derimot mer urolige og fanger lærernes oppmerksomhet.
Jeg ble litt overrasket da jeg leste at 2/3 av lærerens oppmerksomhet tilfalt guttene. Jeg leste også at lærerne i stor grad også snakker mer inngående med guttene. Videre står det at; dersom en lærer har glemt navnet til en elev, er det nesten alltid en jente. Når jeg tenker meg om, virker det egentlig ganske reelt. Når jeg tenker på meg selv, og hvordan jeg er i lærerrollen, kan det nok stemme. Særlig fikk jeg en aha-opplevelse da jeg leste det med at en glemmer oftere jenter. I min praksisklasse må jeg innrømme at jeg sliter med å huske en del jentenavn, mens guttenavnene sitter på plass. Dessuten tror jeg at jeg kanskje bruker litt mer tid på guttene når jeg tenker meg om. Det har kanskje med at jeg er en ”stor” gutt selv, og har mer felles interesser med guttene enn jentene at jeg synes det er litt mer interessant å benytte interaksjonstiden på dem.
Men på tross av at guttene får mye mer av lærernes oppmerksomhet, får de dårligere resultater på skolen. Tyder dette på at lærernes oppmerksomhet ikke har så mye å si for elevene?
Til det spørsmålet vil jeg si nei.
Hvordan vi som personer ser på oss selv, avhenger av hvordan vi tror andre ser på oss. Særlig innflytelse på selvbildet, har personer som er betydningsfulle for en. For en elev må vel en lærer sies å være en signifikant person. Derfor er det veldig viktig at en lærer er observant og legger merke til, og viser at han legger merke til alle elevene.
Det kan være en vanskelig oppgave å gi lik oppmerksomhet til alle elever. Men dersom en elev føler at lærerne ikke bryr seg, enten det er reelt eller ikke, har det veldig negativ påvirkning på selvbildet og livskvalitet for vedkommende. Og vi som lærere og signifikante personer må gjøre hva vi kan for å unngå at elevene føler seg oversett.
søndag 1. februar 2009
logg til prosjektet "konstruksjon og design"
Mandag:
Første gang jeg hørte at vi skulle ha prosjekt om brobygging, uken før vi satte i gang, tenkte jeg begrepet brobygging var i overført betydning. Som f. eks brobygging mellom lærer og elev eller noe i den dur. Men brobyggingen var visst ikke ment å være billedlig. Vi skulle rett og slett lage en bro, verken mer eller mindre.
Mandagen var første dag med prosjektet konstruksjon og design. Vi lærte forskjellig om broer og brokonstruksjoner. Jeg lærte en god del nytt omkring konstruksjon og forskjellige brotyper. Jeg hadde en viss formening om hva de forskjellige brotypene het, men hva f. eks klopp og fagverksbro er for noe, var ny kunnskap for meg. skjêr og torsjon var også nye begreper.
Læreren vi hadde i emnet delte oss inn i grupper og gav oss noen erter og tannpirkere. Først skulle vi lage en trekant og en firkant. Poenget med dette var å vise forskjellen på styrken deres. Jeg kunne tenke meg til hvilken av de to konstruksjonene som tålte best belastning. Men for å være helt ærlig, så hadde jeg aldri tenkt på det før. Etterpå lagde vi en fagverksbro, også bestående tannpirkere og erter. Trikset var da å få mest mulig trekanter;-)
Senere på dagen lagde klassen (b-gruppen) en hengebro ved hjelp av fire store stokker og en del tau.
tirsdag:
Nå begynte arbeidet og vi rigget oss godt til på et grupperom på HSH i Haugesund. Først av alt måtte vi velge hvilken brotype vi skulle arbeide med. Valget falt på fagverksbro. Grunnen til at vi valgte denne brotypen var først og fremst med tanke på praksisdagen på Hauge skole. Det er en brotype som er relativt enkel å lage, og elevene kan derfor få være med i konstruksjonen i størst mulig grad. vV ønskte at elevene skulle få gjøre mest mulig selv. Før vi valgte hvilken brotype vi skulle lage, satte vi i gang å rulle ark. Etter en stund spurte vi oss selv om vi skulle lage fagverksbro av ark, og om vi da behøvde å rulle. Heldigvis bestemte vi oss for å lage en slik bro og rullingen var ikke forgjeves. Vi lagde ferdig undergurten på broen.
Onsdag:
På onsdagen lagde vi ferdig broen. Vi måtte teste om broen tålte kravet som var å bære en kilo last. Vi brukte en 1-kilos pakke med sukker til å måle. Til å begynne med hadde vi ikke staver på skrått, skråstag, på overgurten. Det resulterte i at overgurten bøyde seg pga trykkraft. Vi forsterket derfor med skråstag og broen bærte glatt en kilo. Vi la en halvliterflaske med brus oppå, så den klarte i hvertfall 1,5 kilo.
Torsdag:
Vi forlenget broen med en enhet. Broen besto først av fem enheter, som hver er ca 20 cm lange. Broen var derfor ca en meter lang. Vi trodde vi hadde broen klar, men etter å ha lest oppgaven grundig konkluderte vi med å forlenge broen med en enhet. Oppgaven sa nemlig at brospennet skulle være en meter. Vi var ikke helt sikre på et brospenn er lengden på hele broen eller lengden på den delen som henger fritt over bakkenivå. For å være på den sikre siden lagte vi den større slik at den delen av broen som henger over bakken ble på en meter. Resten av dagen brukte vi til å studere brokonstruksjoner.
Fredag:
Begynte å arbeide med andre del av oppdraget. Vi fordelte de forskjellige delene av oppgaven innad i gruppen Jeg fikk hovedansvar for manualen. Jeg syns det var en grei måte å løse det på. Det hadde nok blitt litt vanskelig dersom alle skulle arbeide med alle emnene.
Mandag:
På mandagen var vi på Stord fordi vi skulle vise frem broen til lærerne og fortelle litt omkring konstruksjonen og dens teoretiske del. Fortalte om forskjellige tekniske deler ved broen. Som f. eks. strekk-kraft, trykk-kraft og torsjon. Vi hadde ikke forberedt oss nevneverdig, men jeg følte det gikk greit likevel. Hadde tross alt fått med oss en del kunnskap.
Vi var den eneste av gruppene som ikke hadde laget hengebro og det virket som de hadde lagt litt mer arbeid ned i utførelsen en hva vi hadde gjort.
Tirsdag:
Vi ble inspirert av gruppen til O.J. og kiwi-jentene, som tydeligvis hadde hatt det trivelig hjemme hos hverandre istedenfor å benytte seg av grupperom. Derfor tilbrakte vi tirsdagen på Åkra hos Britt Kari. Vi jobbet effektivt, kun avbrutt av et herlig pizzamåltidJ. Vi arbeidet med fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon.
Onsdag:
Fristen for innlevering av fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon var kl 13.00. Før den tid jobbet vi på spreng for å få det ferdig tidsnok. Da vi ble ferdige feiret vi med enda et herlig måltid. Etterpå jobbet vi med foredragsdelen.
Torsdag:
Da var det tid for fremføring av prosjektet. Alt i alt syntes jeg det gikk greit, det er alltid noe en ville ha gjort annerledes i etterkant. Men stort sett må jeg si meg fornøyd.
Jeg hadde ansvar for manualen. Jeg hadde beregnet tiden til å bli ca fem minutt, jeg er ikke sikker på hvor lang tid jeg brukte, men det føltes i hvertfall ut som jeg bare brukte ett. Det jeg er mest fornøyd med var bruken av kvadratet og triangelet i Lego som konkretiseringsmiddel. Det fikk frem hvilken vesentlig rolle trekanten har i brokonstruksjoner.
Problemet når en deler inn de forskjellige emnene på forskjellige personer i gruppen kan være at en mangler en helhet på presentasjonen. Jeg føler ikke at vi hadde noe problem med det. Men i etterkant ser jeg at vi burde gått i gjennom presentasjonen før vi skulle i ilden. Men akkurat det er snakk om at tidsressursene ikke strakk til.
Teoridelen ble litt lang og vi avtalte derfor at vi andre i gruppen skulle hjelpe til dersom vedkommende sto litt fast, eller ville tilføye noe. Det viste seg å være litt vanskelig, for det føltes litt ekkelt ut å avbryte. Men jeg har i hvertfall gjort meg den erfaring at jeg ikke vil benytte meg av samme taktikk igjen.
Onsdag:
Var vanlig studiedag, men brukte den på forberedelse til praksisdagen på Hauge skole. Det er alltid en del praktisk utstyr osv som må på plass.
Torsdag:
Den store dagen!
Først hadde vi en liten generell gjennomgang omkring broer og brokonstruksjoner. Deretter viste vi en powerpointpresentasjon med musikk til. Elevene ble avslappet av bildene og den rolige musikken, ”Bridge over troubled water”.
Vi hadde litt tekniske problemer og det gikk en del tid til dette. Etter litt mer info om broer, var det friminutt.
Den andre timen begynte vi med å fortelle om konkurransen, som gikk ut på å lage den broen som kunne tåle størst belastning. Vi delte ut brobyggingsmanualer til elevene og jeg gikk gjennom den punkt for punkt. Deretter delte vi klassen inn i fire grupper. To av gruppene ble igjen i klasserommet og to grupper ble med meg og Einar ut på et grupperom. Broen blir laget av A4 ark som er rullet både på langsiden og kortsiden. Jeg hadde på forhånd gjort ferdig 25 lange papirrør. Og jeg gav elevene i oppgave å rulle 10 ark hver på kortsiden. Elevene utførte oppgaven i varierende tempo og med varierende resultat. Vi hadde bare en hullmaskin på gruppen, og jeg ga derfor to elever i oppgave å lage hull. Da elevene hadde laget 60 ferdige papirrør, ba jeg dem lage hvert sitt kvadrat og senere ferdig enhet av dem. Elevene var flittige og arbeidet til det var matfriminutt.
Den fjerde timen satte vi i gang med monteringen. På forhånd hadde elevene startet med to separate deler, siden det kan være litt vanskelig for seks elever å lage en bro. Derfor begynte tre og tre å sette sammen sine enheter til en. Etterpå måtte vi koble de to delene til en bro. Noe som viste seg å bli en aldri så liten utfordring. Det var veldig mange papirrør som skulle gjennom samme splittbinders, og det hjalp heller ikke at splittbindersene var i korteste laget. Men etter litt vanskeligheter var da broen ferdig. En av elevene kom på at vi kunne bruke tape for å forbedre konstruksjonen. Dette syntes jeg var en knallgod idé, som skulle vise seg å bli et aldri så lite fortrinn.
Den femte timen var den siste og vi brukte den til å måle hvilken av broene som hadde størst lasteevne. Vi satte en pult ca en meter unna kateteret slik at alle kunne se. Vi testet en og en av broene etter tur og stemningen steg voldsomt ettersom jeg la på mer og mer vekter. Elevene var helt i hundre og de så ut til å storkose seg.
To av broene knakk, det ble høydepunktet på dagen til dem som ikke hadde laget dem. Men en del av de som hadde lagt broene som knakk så ut til bli ganske skuffet. Det var en konkurranse og da er det alltid noen som ikke vinner. Det er noe elevene bare bør innfinne seg med.
Den gruppen jeg var ansvarlig for stakk av med seieren og den bærte i hvertfall to kilo. Da vi hadde passert to kilo, fant vi ikke flere vekter. I og med at vi hadde forsterket med teip, ble vi beskyldt for juks. Men dårlige tapere finner alltid ett eller annet å klage på;)
Etter at konkurransen var ferdig og diplomer var blitt utdelt, gikk jeg litt i gjennom hva de hadde lært. Jeg spurte klassen hva de kunne om broer nå, som de ikke hadde visst før. Det var kanskje et vanskelig spørsmål. Men flere av dem sa at de hadde lært at det var bra å ha trekanter. om de ikke har lært så mye om brokonstruksjon, har de i hvertfall lært at trekanter er en stødig konstruksjon.
Refleksjoner rundt prosjektet som helhet:
Jeg syns dette har vært et spennende prosjekt. Det har vært et kjekt avbrekk fra en skolehverdag bestående av vanlige undervisningstimer.
Jeg har lært en del om broer og konstruksjon. det kan diskuteres hvor mye jeg egentlig har lært og hvor relevant det er for lærerutdanningen. Men jeg har uansett fått økt erfaring med samarbeid, presentasjon og gjennomføring av prosjekt i grunnskolen.
I den gruppen som jeg hadde var det en del elever som ikke er spesielt flinke i de tradisjonelle skolefagene. De viste seg å være de flittigste og også dyktigste elevene på gruppen. De rullet ark, klipte, konstruerte og sto i.
Alle elever har noe de er flinke til og det er veldig viktig at de får anledning til å vise dette og føle seg vellykkete. Det varmet en lærerstudents hjerte å se at disse elevene storkoste seg med prosjektet vårt.
Alt i alt er jeg meget fornøyd med prosjektet.
Mandag:
Første gang jeg hørte at vi skulle ha prosjekt om brobygging, uken før vi satte i gang, tenkte jeg begrepet brobygging var i overført betydning. Som f. eks brobygging mellom lærer og elev eller noe i den dur. Men brobyggingen var visst ikke ment å være billedlig. Vi skulle rett og slett lage en bro, verken mer eller mindre.
Mandagen var første dag med prosjektet konstruksjon og design. Vi lærte forskjellig om broer og brokonstruksjoner. Jeg lærte en god del nytt omkring konstruksjon og forskjellige brotyper. Jeg hadde en viss formening om hva de forskjellige brotypene het, men hva f. eks klopp og fagverksbro er for noe, var ny kunnskap for meg. skjêr og torsjon var også nye begreper.
Læreren vi hadde i emnet delte oss inn i grupper og gav oss noen erter og tannpirkere. Først skulle vi lage en trekant og en firkant. Poenget med dette var å vise forskjellen på styrken deres. Jeg kunne tenke meg til hvilken av de to konstruksjonene som tålte best belastning. Men for å være helt ærlig, så hadde jeg aldri tenkt på det før. Etterpå lagde vi en fagverksbro, også bestående tannpirkere og erter. Trikset var da å få mest mulig trekanter;-)
Senere på dagen lagde klassen (b-gruppen) en hengebro ved hjelp av fire store stokker og en del tau.
tirsdag:
Nå begynte arbeidet og vi rigget oss godt til på et grupperom på HSH i Haugesund. Først av alt måtte vi velge hvilken brotype vi skulle arbeide med. Valget falt på fagverksbro. Grunnen til at vi valgte denne brotypen var først og fremst med tanke på praksisdagen på Hauge skole. Det er en brotype som er relativt enkel å lage, og elevene kan derfor få være med i konstruksjonen i størst mulig grad. vV ønskte at elevene skulle få gjøre mest mulig selv. Før vi valgte hvilken brotype vi skulle lage, satte vi i gang å rulle ark. Etter en stund spurte vi oss selv om vi skulle lage fagverksbro av ark, og om vi da behøvde å rulle. Heldigvis bestemte vi oss for å lage en slik bro og rullingen var ikke forgjeves. Vi lagde ferdig undergurten på broen.
Onsdag:
På onsdagen lagde vi ferdig broen. Vi måtte teste om broen tålte kravet som var å bære en kilo last. Vi brukte en 1-kilos pakke med sukker til å måle. Til å begynne med hadde vi ikke staver på skrått, skråstag, på overgurten. Det resulterte i at overgurten bøyde seg pga trykkraft. Vi forsterket derfor med skråstag og broen bærte glatt en kilo. Vi la en halvliterflaske med brus oppå, så den klarte i hvertfall 1,5 kilo.
Torsdag:
Vi forlenget broen med en enhet. Broen besto først av fem enheter, som hver er ca 20 cm lange. Broen var derfor ca en meter lang. Vi trodde vi hadde broen klar, men etter å ha lest oppgaven grundig konkluderte vi med å forlenge broen med en enhet. Oppgaven sa nemlig at brospennet skulle være en meter. Vi var ikke helt sikre på et brospenn er lengden på hele broen eller lengden på den delen som henger fritt over bakkenivå. For å være på den sikre siden lagte vi den større slik at den delen av broen som henger over bakken ble på en meter. Resten av dagen brukte vi til å studere brokonstruksjoner.
Fredag:
Begynte å arbeide med andre del av oppdraget. Vi fordelte de forskjellige delene av oppgaven innad i gruppen Jeg fikk hovedansvar for manualen. Jeg syns det var en grei måte å løse det på. Det hadde nok blitt litt vanskelig dersom alle skulle arbeide med alle emnene.
Mandag:
På mandagen var vi på Stord fordi vi skulle vise frem broen til lærerne og fortelle litt omkring konstruksjonen og dens teoretiske del. Fortalte om forskjellige tekniske deler ved broen. Som f. eks. strekk-kraft, trykk-kraft og torsjon. Vi hadde ikke forberedt oss nevneverdig, men jeg følte det gikk greit likevel. Hadde tross alt fått med oss en del kunnskap.
Vi var den eneste av gruppene som ikke hadde laget hengebro og det virket som de hadde lagt litt mer arbeid ned i utførelsen en hva vi hadde gjort.
Tirsdag:
Vi ble inspirert av gruppen til O.J. og kiwi-jentene, som tydeligvis hadde hatt det trivelig hjemme hos hverandre istedenfor å benytte seg av grupperom. Derfor tilbrakte vi tirsdagen på Åkra hos Britt Kari. Vi jobbet effektivt, kun avbrutt av et herlig pizzamåltidJ. Vi arbeidet med fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon.
Onsdag:
Fristen for innlevering av fagtekst, manual, undervisningsmaterial og den multimodale presentasjon var kl 13.00. Før den tid jobbet vi på spreng for å få det ferdig tidsnok. Da vi ble ferdige feiret vi med enda et herlig måltid. Etterpå jobbet vi med foredragsdelen.
Torsdag:
Da var det tid for fremføring av prosjektet. Alt i alt syntes jeg det gikk greit, det er alltid noe en ville ha gjort annerledes i etterkant. Men stort sett må jeg si meg fornøyd.
Jeg hadde ansvar for manualen. Jeg hadde beregnet tiden til å bli ca fem minutt, jeg er ikke sikker på hvor lang tid jeg brukte, men det føltes i hvertfall ut som jeg bare brukte ett. Det jeg er mest fornøyd med var bruken av kvadratet og triangelet i Lego som konkretiseringsmiddel. Det fikk frem hvilken vesentlig rolle trekanten har i brokonstruksjoner.
Problemet når en deler inn de forskjellige emnene på forskjellige personer i gruppen kan være at en mangler en helhet på presentasjonen. Jeg føler ikke at vi hadde noe problem med det. Men i etterkant ser jeg at vi burde gått i gjennom presentasjonen før vi skulle i ilden. Men akkurat det er snakk om at tidsressursene ikke strakk til.
Teoridelen ble litt lang og vi avtalte derfor at vi andre i gruppen skulle hjelpe til dersom vedkommende sto litt fast, eller ville tilføye noe. Det viste seg å være litt vanskelig, for det føltes litt ekkelt ut å avbryte. Men jeg har i hvertfall gjort meg den erfaring at jeg ikke vil benytte meg av samme taktikk igjen.
Onsdag:
Var vanlig studiedag, men brukte den på forberedelse til praksisdagen på Hauge skole. Det er alltid en del praktisk utstyr osv som må på plass.
Torsdag:
Den store dagen!
Først hadde vi en liten generell gjennomgang omkring broer og brokonstruksjoner. Deretter viste vi en powerpointpresentasjon med musikk til. Elevene ble avslappet av bildene og den rolige musikken, ”Bridge over troubled water”.
Vi hadde litt tekniske problemer og det gikk en del tid til dette. Etter litt mer info om broer, var det friminutt.
Den andre timen begynte vi med å fortelle om konkurransen, som gikk ut på å lage den broen som kunne tåle størst belastning. Vi delte ut brobyggingsmanualer til elevene og jeg gikk gjennom den punkt for punkt. Deretter delte vi klassen inn i fire grupper. To av gruppene ble igjen i klasserommet og to grupper ble med meg og Einar ut på et grupperom. Broen blir laget av A4 ark som er rullet både på langsiden og kortsiden. Jeg hadde på forhånd gjort ferdig 25 lange papirrør. Og jeg gav elevene i oppgave å rulle 10 ark hver på kortsiden. Elevene utførte oppgaven i varierende tempo og med varierende resultat. Vi hadde bare en hullmaskin på gruppen, og jeg ga derfor to elever i oppgave å lage hull. Da elevene hadde laget 60 ferdige papirrør, ba jeg dem lage hvert sitt kvadrat og senere ferdig enhet av dem. Elevene var flittige og arbeidet til det var matfriminutt.
Den fjerde timen satte vi i gang med monteringen. På forhånd hadde elevene startet med to separate deler, siden det kan være litt vanskelig for seks elever å lage en bro. Derfor begynte tre og tre å sette sammen sine enheter til en. Etterpå måtte vi koble de to delene til en bro. Noe som viste seg å bli en aldri så liten utfordring. Det var veldig mange papirrør som skulle gjennom samme splittbinders, og det hjalp heller ikke at splittbindersene var i korteste laget. Men etter litt vanskeligheter var da broen ferdig. En av elevene kom på at vi kunne bruke tape for å forbedre konstruksjonen. Dette syntes jeg var en knallgod idé, som skulle vise seg å bli et aldri så lite fortrinn.
Den femte timen var den siste og vi brukte den til å måle hvilken av broene som hadde størst lasteevne. Vi satte en pult ca en meter unna kateteret slik at alle kunne se. Vi testet en og en av broene etter tur og stemningen steg voldsomt ettersom jeg la på mer og mer vekter. Elevene var helt i hundre og de så ut til å storkose seg.
To av broene knakk, det ble høydepunktet på dagen til dem som ikke hadde laget dem. Men en del av de som hadde lagt broene som knakk så ut til bli ganske skuffet. Det var en konkurranse og da er det alltid noen som ikke vinner. Det er noe elevene bare bør innfinne seg med.
Den gruppen jeg var ansvarlig for stakk av med seieren og den bærte i hvertfall to kilo. Da vi hadde passert to kilo, fant vi ikke flere vekter. I og med at vi hadde forsterket med teip, ble vi beskyldt for juks. Men dårlige tapere finner alltid ett eller annet å klage på;)
Etter at konkurransen var ferdig og diplomer var blitt utdelt, gikk jeg litt i gjennom hva de hadde lært. Jeg spurte klassen hva de kunne om broer nå, som de ikke hadde visst før. Det var kanskje et vanskelig spørsmål. Men flere av dem sa at de hadde lært at det var bra å ha trekanter. om de ikke har lært så mye om brokonstruksjon, har de i hvertfall lært at trekanter er en stødig konstruksjon.
Refleksjoner rundt prosjektet som helhet:
Jeg syns dette har vært et spennende prosjekt. Det har vært et kjekt avbrekk fra en skolehverdag bestående av vanlige undervisningstimer.
Jeg har lært en del om broer og konstruksjon. det kan diskuteres hvor mye jeg egentlig har lært og hvor relevant det er for lærerutdanningen. Men jeg har uansett fått økt erfaring med samarbeid, presentasjon og gjennomføring av prosjekt i grunnskolen.
I den gruppen som jeg hadde var det en del elever som ikke er spesielt flinke i de tradisjonelle skolefagene. De viste seg å være de flittigste og også dyktigste elevene på gruppen. De rullet ark, klipte, konstruerte og sto i.
Alle elever har noe de er flinke til og det er veldig viktig at de får anledning til å vise dette og føle seg vellykkete. Det varmet en lærerstudents hjerte å se at disse elevene storkoste seg med prosjektet vårt.
Alt i alt er jeg meget fornøyd med prosjektet.
tirsdag 23. desember 2008
Blogg om blogg
Nå kan jeg se tilbake på en hel rekke med blogginnlegg. Vi har skrevet et nytt innlegg hver uke, som har omhandlet ukens tema innenfor pedagogikkfaget.
Selve ordet blogg kommer fra web-logg. Og det er på mange måter det vi har skrevet, en logg over hva vi har gått gjennom.
Vi har måttet gå igjennom stoffet og formulert det med våre egne ord. Noe jeg tror er veldig lærerikt. Jeg hadde antageligvis ikke gjort det hvis jeg ikke hadde måttet, så jeg har på en måte blitt tvunget til å jobbe med stoffet.
Eneste negative er at det har tatt mye tid. Må innrømme jeg ikke alltid har vært like motivert for å blogge. Å sette seg ned for å skrive pedagogikkblogg er ikke det mest underholdende jeg gjør i helgene. Særlig har det vært litt stress når jeg har jobbet.
Men alt i alt har det gått fint. Jeg er overbevist om at jeg har lært veldig mye av å bli ”tvunget” til å gå igjennom stoffet. Jeg føler at bloggingen har vært ”tidskrevende, men lærerikt”.
Selve ordet blogg kommer fra web-logg. Og det er på mange måter det vi har skrevet, en logg over hva vi har gått gjennom.
Vi har måttet gå igjennom stoffet og formulert det med våre egne ord. Noe jeg tror er veldig lærerikt. Jeg hadde antageligvis ikke gjort det hvis jeg ikke hadde måttet, så jeg har på en måte blitt tvunget til å jobbe med stoffet.
Eneste negative er at det har tatt mye tid. Må innrømme jeg ikke alltid har vært like motivert for å blogge. Å sette seg ned for å skrive pedagogikkblogg er ikke det mest underholdende jeg gjør i helgene. Særlig har det vært litt stress når jeg har jobbet.
Men alt i alt har det gått fint. Jeg er overbevist om at jeg har lært veldig mye av å bli ”tvunget” til å gå igjennom stoffet. Jeg føler at bloggingen har vært ”tidskrevende, men lærerikt”.
Ønsker alle en god jul og et godt nyttår!
Abonner på:
Innlegg (Atom)