Pedagogisk grunnsyn

Denne uken har vi hatt om pedagogiske grunnsyn i pedagogikken. Min definisjon av pedagogisk grunnsyn er at det er filosofien som ligger bak handlingene våre.

Det finnes et utall forskjellige retninger av pedagogiske grunnsyn. Vi har gjennomgått fire av dem.
Av dem er behaviorismen og Freuds psykoanalyse ytterpunktene på skalaen. Og humanistisk psykologi og økologisk eller systemperspektiv befinner seg mellom dem.

Behaviorismen: Er kjent for sine dyreforsøk. De registrerte hvordan dyrene reagerte på forskjellige stimulanser, og overførte i en viss grad resultatene til å også gjelde mennesker. Teorien er sterkt påvirket av Ivan Pavlov, herav begrepet ”pavlovs hunder”.
Behaviorismen blir anklaget for å ha et negativt menneskesyn. Men de mener også at ”alle kan lære alt”.
De avviser fri vilje. Og mener at all atferd er selektert på tre nivåer; genetisk, kulturelt og på operant betinging.
Behavioristene er ikke glad i synsing og mener teorien skal begrunnes på et vitenskapelig, objektivt grunnlag.
Straff og belønning er sentralt område innenfor teorien.

Psykoanalysen: utviklet av Sigmund Freud. Individorientert. Psykoanalysen tar utgangspunkt i at underbevisstheten spiller en stor rolle i menneskenes liv. Og at fortrengte minner og undertrykte seksuelle opplevelser har betydning for ens psyke. Sentralt er begrepene id, superego og ego. Driftene, id og samvittigheten, superego blir ego.

Humanistisk psykologi: Kom som en reaksjon på de andre teoriene. Teorien har det menneskelige i sentrum. Og den har et positivt menneskesyn, mennesket er fra fødsel av godt, fritt og ansvarlig. Mennesket er fritt og kan ta ansvar for eget liv, dersom omstendighetene tilsier det.
Sentralt i den humanistiske psykologien er Maslow, og hans behovspyramide.

Økologisk eller systemperspektiv: Nettverk er sentralt i denne teorien. Akkurat som nettet i et garn, mener de at det sosiale samfunnet er bygget opp. Alle har en rolle i samfunnet, som igjen får konsekvenser for de andre. Menneskenes handlinger er påvirket av og påvirker andres handlinger.





Nå er ikke min fartstid innen pedagogikken nevneverdig lang. Og jeg føler jeg ikke har grunnlag til sette meg opp noen særskilt retning som favoritt.
Føler de alle har noe å bidra med, men kan ikke si meg enig i alt de står for. Når jeg en gang forhåpentligvis blir utdannet lærer, og når jeg skal ut i praksis. Kommer jeg nok til å trekke ut punkt fra de forskjellige retningene, og samle dem til min egen miks.

I behaviorismen har jeg sansen for deres tro på at ”alle kan lære alt”, og bruken av straff og belønning. Det er viktig at elevene lærer seg konsekvensene av deres handlinger og ser hvilken reaksjon det skaper.
Hvordan mennesket er konstruert, om det godt eller vondt fra starten av, har jeg egentlig tatt noen stilling til.
Fra psykoanalysen er det greit å ta med seg konflikten mellom driftene en har, og samfunnets regler. Som kanskje noen elever har vanskelig for å håndtere.
Behovshierarkiet og ”samfunnets nettverk” kan også være nyttig ballast å ha med seg i lærergjerningen.

praksis

Ja nå er det snart tid for praksis!
Noe jeg gleder meg til og tror blir veldig spennende.

Det begynner egentlig å bli en stund siden jeg selv gikk på barneskolen nå, så jeg husker egentlig ikke så veldig mye. Selv om vi i de siste ukene har lagt vekt på minner fra denne tiden. Praksisen vi skal ha er observasjonspraksis. Vet ikke helt hva vi skal gjøre, men det ligger vel i ordet at det blir mest å se på hvordan systemet fungerer. Det virker egentlig veldig greit.
Selv om jeg ikke har rukket å bli nevneverdig lei av skolehverdagen på Rommetveit enda, skal det bli kjekt med et lite avbrekk på Haugå.

I og med at det er en god stund siden jeg selv gikk i grunnskolen, vet jeg ikke så mye om det å være lærer. Og da var jeg tross alt elev og tenkte ikke så mye på hvordan lærerstanden hadde det i arbeidstiden. Derfor skal det bli spennende å ha praksis. Praksisen er jo egentlig en veldig vesentlig og viktig del av utdannelsen, og jeg er veldig glad for at vi har det så tidlig i utdanningsforløpet. Finner en ut i løpet av praksisen at det er helt forferdelig og at en ikke kan tenke seg å jobbe som lærer, er det greit at en ikke føler en har kastet bort mye tid på ufullførte studier. Jeg håper på å snappe opp et par triks i løpet av praksisperioden. Det jeg er mest opptatt av å lære er hvordan de får elevene til å være stille og får dem til å lystre. Jeg er leder for en ungdomsklubb og har erfart at det kan være veldig vanskelig å få full oppmerksomhet.
Det å ha ro i klassen er jo en helt vesentlig del i læringsprosessen. Og jeg håper jeg får en dyktig praksislærer som kan vise hvordan en får det til.

Jeg ser veldig frem til praksisen, hvor jeg forhåpentligvis får et godt inntrykk av det å være lærer.

Hvorfor jeg vil bli lærer og hvordan jeg ser på lærerens mange oppgaver

Ja hvorfor i all verden vil jeg bli lærer? Hvorfor skal jeg velge et yrke med lav lønn og en arbeidsdag bestående av bråkete unger og bunkevis av prøver som må rettes?

Nå må det sies at det antakeligvis er mer nyansert enn som så.
Ikke det at jeg har særlig grunnlag for å uttale meg om pedagogenes hverdag. Men jeg tror nok ikke den er så uutholdelig som utdanningsforbundet skildrer den.
Jeg tror ikke folk flest har noe særlig positivt inntrykk av læreryrket. Når lærere er oppe i media er det som oftest fordi de klager på lønnen, kritiserer dårlige arbeidsforhold eller forsvarer de dårlige resultatene elevene får i internasjonale tester. Så det er egentlig ikke så merkelig at læreryrket har rekrutteringsproblemer.
Men jeg tror mye av dette er myter. Ta for eksempel lønnen, en nyutdannet adjunkt tjener i følge lønnstabellen 334 400 kr i året. Det er ingen kjempelønn, men heller ingen dårlig begynnerlønn. Det tilsvarer faktisk topplønn for andre kommunale yrkesgrupper som sosionomer og barnevernspedagoger.

På tross av alle disse dårlige inntrykkene folk har av læreryrket, har altså jeg begynt på lærerskolen. Og det er ikke bare på grunn av feriene;-)
Jeg har vært så heldig å ha hatt veldig mange trivelige og dyktige lærere. Og enten vi vil det eller ei, er lærerne med på å forme oss som mennesker. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har hatt de lærerene jeg har hatt. En av grunnene til at jeg satser på læreryrket er det at jeg også gjerne vil spille en rolle i barns liv og være med på å forme dem til gagnlige mennesker.
Jeg har bakgrunn som støttekontakt og ungdomsleder. Og jeg har derfor kommet i kontakt med mange kjekke ungdommer. Det å kunne snakke med dem, veilede dem og være et "voksent" medmenneske gir en god følelse av å være til hjelp og nytte for andre. Og jeg håper jeg får erfare noe av det samme som lærer.
Den viktigste grunnen til at jeg vil bli lærer er derfor at jeg vil bety noe for andre. Å tilbringe et liv foran et samlebånd virker for meg temmelig kjedelig og meningsløst. Da virker det mer fristende å være en som skjenker de små av sin visdom. Dessuten har jeg alltid likt å rette på andres feil;-)


Lærerne har utrolig mange forskjellige arbeidsoppgaver. Læreren skal utfylle mange roller, noe som virker særdeles utfordrende, nesten umulig. En skal sørge for både personlig danning og utdanning. Samtidig som en skal være en omsorgsperson og forbilde.
En rolle som har blitt viktigere i de siste årene, er rollen som oppdrager. Noe som strengt tatt burde vært foreldrenes oppgave. At èn person skal oppdra et tyvetalls barn i løpet av et par timer til dagen, i tillegg til alle de andre oppgavene virker ganske hardt for læreren og jeg ville ikke overlatt oppdragelsen av mine egne barn til skolevesenet.
En annen rolle er rollen som kunnskapsbærer. Dette er vel egentlig den primære oppgaven en tenker lærerne har, og særlig i eldre klassetrinn er dette en meget viktig rolle.
Det er vanskelig å si hva som er den viktigste oppgaven en lærer har, men rollen som medmenneske virker for meg som den mest grunnleggende. Elevene trenger en voksen person som tar dem på alvor og fremstår som en trygg omsorgsperson.