Pedagogisk grunnsyn

Denne uken har vi hatt om pedagogiske grunnsyn i pedagogikken. Min definisjon av pedagogisk grunnsyn er at det er filosofien som ligger bak handlingene våre.

Det finnes et utall forskjellige retninger av pedagogiske grunnsyn. Vi har gjennomgått fire av dem.
Av dem er behaviorismen og Freuds psykoanalyse ytterpunktene på skalaen. Og humanistisk psykologi og økologisk eller systemperspektiv befinner seg mellom dem.

Behaviorismen: Er kjent for sine dyreforsøk. De registrerte hvordan dyrene reagerte på forskjellige stimulanser, og overførte i en viss grad resultatene til å også gjelde mennesker. Teorien er sterkt påvirket av Ivan Pavlov, herav begrepet ”pavlovs hunder”.
Behaviorismen blir anklaget for å ha et negativt menneskesyn. Men de mener også at ”alle kan lære alt”.
De avviser fri vilje. Og mener at all atferd er selektert på tre nivåer; genetisk, kulturelt og på operant betinging.
Behavioristene er ikke glad i synsing og mener teorien skal begrunnes på et vitenskapelig, objektivt grunnlag.
Straff og belønning er sentralt område innenfor teorien.

Psykoanalysen: utviklet av Sigmund Freud. Individorientert. Psykoanalysen tar utgangspunkt i at underbevisstheten spiller en stor rolle i menneskenes liv. Og at fortrengte minner og undertrykte seksuelle opplevelser har betydning for ens psyke. Sentralt er begrepene id, superego og ego. Driftene, id og samvittigheten, superego blir ego.

Humanistisk psykologi: Kom som en reaksjon på de andre teoriene. Teorien har det menneskelige i sentrum. Og den har et positivt menneskesyn, mennesket er fra fødsel av godt, fritt og ansvarlig. Mennesket er fritt og kan ta ansvar for eget liv, dersom omstendighetene tilsier det.
Sentralt i den humanistiske psykologien er Maslow, og hans behovspyramide.

Økologisk eller systemperspektiv: Nettverk er sentralt i denne teorien. Akkurat som nettet i et garn, mener de at det sosiale samfunnet er bygget opp. Alle har en rolle i samfunnet, som igjen får konsekvenser for de andre. Menneskenes handlinger er påvirket av og påvirker andres handlinger.





Nå er ikke min fartstid innen pedagogikken nevneverdig lang. Og jeg føler jeg ikke har grunnlag til sette meg opp noen særskilt retning som favoritt.
Føler de alle har noe å bidra med, men kan ikke si meg enig i alt de står for. Når jeg en gang forhåpentligvis blir utdannet lærer, og når jeg skal ut i praksis. Kommer jeg nok til å trekke ut punkt fra de forskjellige retningene, og samle dem til min egen miks.

I behaviorismen har jeg sansen for deres tro på at ”alle kan lære alt”, og bruken av straff og belønning. Det er viktig at elevene lærer seg konsekvensene av deres handlinger og ser hvilken reaksjon det skaper.
Hvordan mennesket er konstruert, om det godt eller vondt fra starten av, har jeg egentlig tatt noen stilling til.
Fra psykoanalysen er det greit å ta med seg konflikten mellom driftene en har, og samfunnets regler. Som kanskje noen elever har vanskelig for å håndtere.
Behovshierarkiet og ”samfunnets nettverk” kan også være nyttig ballast å ha med seg i lærergjerningen.