Hvorfor jeg vil bli lærer og hvordan jeg ser på lærerens mange oppgaver

Ja hvorfor i all verden vil jeg bli lærer? Hvorfor skal jeg velge et yrke med lav lønn og en arbeidsdag bestående av bråkete unger og bunkevis av prøver som må rettes?

Nå må det sies at det antakeligvis er mer nyansert enn som så.
Ikke det at jeg har særlig grunnlag for å uttale meg om pedagogenes hverdag. Men jeg tror nok ikke den er så uutholdelig som utdanningsforbundet skildrer den.
Jeg tror ikke folk flest har noe særlig positivt inntrykk av læreryrket. Når lærere er oppe i media er det som oftest fordi de klager på lønnen, kritiserer dårlige arbeidsforhold eller forsvarer de dårlige resultatene elevene får i internasjonale tester. Så det er egentlig ikke så merkelig at læreryrket har rekrutteringsproblemer.
Men jeg tror mye av dette er myter. Ta for eksempel lønnen, en nyutdannet adjunkt tjener i følge lønnstabellen 334 400 kr i året. Det er ingen kjempelønn, men heller ingen dårlig begynnerlønn. Det tilsvarer faktisk topplønn for andre kommunale yrkesgrupper som sosionomer og barnevernspedagoger.

På tross av alle disse dårlige inntrykkene folk har av læreryrket, har altså jeg begynt på lærerskolen. Og det er ikke bare på grunn av feriene;-)
Jeg har vært så heldig å ha hatt veldig mange trivelige og dyktige lærere. Og enten vi vil det eller ei, er lærerne med på å forme oss som mennesker. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har hatt de lærerene jeg har hatt. En av grunnene til at jeg satser på læreryrket er det at jeg også gjerne vil spille en rolle i barns liv og være med på å forme dem til gagnlige mennesker.
Jeg har bakgrunn som støttekontakt og ungdomsleder. Og jeg har derfor kommet i kontakt med mange kjekke ungdommer. Det å kunne snakke med dem, veilede dem og være et "voksent" medmenneske gir en god følelse av å være til hjelp og nytte for andre. Og jeg håper jeg får erfare noe av det samme som lærer.
Den viktigste grunnen til at jeg vil bli lærer er derfor at jeg vil bety noe for andre. Å tilbringe et liv foran et samlebånd virker for meg temmelig kjedelig og meningsløst. Da virker det mer fristende å være en som skjenker de små av sin visdom. Dessuten har jeg alltid likt å rette på andres feil;-)


Lærerne har utrolig mange forskjellige arbeidsoppgaver. Læreren skal utfylle mange roller, noe som virker særdeles utfordrende, nesten umulig. En skal sørge for både personlig danning og utdanning. Samtidig som en skal være en omsorgsperson og forbilde.
En rolle som har blitt viktigere i de siste årene, er rollen som oppdrager. Noe som strengt tatt burde vært foreldrenes oppgave. At èn person skal oppdra et tyvetalls barn i løpet av et par timer til dagen, i tillegg til alle de andre oppgavene virker ganske hardt for læreren og jeg ville ikke overlatt oppdragelsen av mine egne barn til skolevesenet.
En annen rolle er rollen som kunnskapsbærer. Dette er vel egentlig den primære oppgaven en tenker lærerne har, og særlig i eldre klassetrinn er dette en meget viktig rolle.
Det er vanskelig å si hva som er den viktigste oppgaven en lærer har, men rollen som medmenneske virker for meg som den mest grunnleggende. Elevene trenger en voksen person som tar dem på alvor og fremstår som en trygg omsorgsperson.