skolen som sosialiseringsinstans

Skolen har en viktig rolle i barns liv. Den har en rolle som både oppdrager og kunnskapsformidler. Skolen skal både sosialisere elevene slik at de skal fungere i samfunnet, og lære dem opp til at en skal kunne fungere i arbeidslivet.
Det har blitt diskutert i uminnelige tider på hvilken av disse oppgavene det skal fokuseres mest på.
Men uansett hvordan en ser på det er kanskje det mest grunnleggende at en kan oppføre seg blant folk, og det er i stor grad det som blir vektlagt i de første årene på skolen.

Det er vel en vanlig oppfatning at det er familien som skal være den viktigste sosialiseringsinstansen. Men hva når familien ikke er i stand til å gi en tilfredsstillende oppfølging? Foreldrenes ressurser er veldig sprikende. Og sentralt i den norske skolen står prinsippet om likhet.
Norge er anerkjent for sitt velfungerende sosialdemokrati og et helt sentralt punkt her er likhet. Så da bør kanskje skolen ha et større ansvar for sosialiseringen av elevene? For at det blir mer likhet blant elevene.
I praksis har elevene veldig forskjellige forutsetninger for å fungere godt i samfunnet, på grunn av sin sosiale bakgrunn.
Barnevernet kommer inn på banen dersom det er for gale, men de tar mest for seg prekære tilfeller.
Så hvor skal grensene gå? Skal skolen fungere som en primærsosialiseringsinstans for å skape mer likhet og for hjelpe de med mindre ressursrike familier?

Et viktig punkt å ta med her er at det er foreldrene som har hovedansvar for elevene. Alle barn har skoleplikt, men dersom en ønsker det kan en f. eks få hjemmeundervisning. Dette er noe som antakeligvis de aller fleste i landet er enige om at er veldig positivt. Fra forskjell til kommunistiske land hvor det er staten som har hovedansvar for å oppdra barn, er det altså foreldrene selv som er ansvarlige for sosialiseringen av sin egne barn.
Når en jobber som lærere kan det være lurt å huske på at det ikke er du som har hovedansvar for å oppdra barna, og en bør passe seg for å indoktrinere barna med personlige holdninger rundt kontroversielle tema.

Det finnes flere sosialiseringsfaktorer enn familie og skole. I dagens mediesamfunn blir barna bombadert av inntrykk og holdninger fra reality - serier, kjendiser og reklame. Det kan diskuteres om hvor oppbyggelige disse sosialiseringsinstansene er. Av reklamene og kjendisene lærer en at det er utseende som er viktig. Og reality - seriene omhandler for det meste taktikk og baksnakking.
Dette er verdier som skolen som sosialiseringsinstans må være en motpol til. Det å representere en motvekt til den profittbaserte medieverdenen er en rolle som skolen må ta. Å representere gode sunne verdier og nestekjærlighet.

Uansett om skolen kanskje ikke bør være primærsosialiseringsinstansen til elevene, er det viktig at skolen har en viktig rolle innen sosialiseringen av elevene. Å representere en motpol til de sosialiseringsfaktorene som f. eks reality - serier, er en veldig viktig rolle. Skolen og vi som lærere har en veldig viktig oppgave i å gjøre hva vi kan for å være en positiv sosialiseringsfaktor og sosialiseringsagenter for samtlige elever.