Forskjellsbehandling

Den siste tiden på skolen har vi gått gjennom forskjellige teorier innenfor motivasjon. Vi har sett på attribusjons og forventningsteori, og identitet og selvoppfatning. Et av emnene som har blitt tatt opp i disse teoriene er forskjellsbehandling.
Lærere og vi som tar sikte på å bli lærere liker kanskje å tro at vi behandler alle likt, men undersøkelser har vist at det er mer utbredt enn hva en kanskje har trodd.

Når jeg selv har vært i praksis, har det å behandle elevene likt og gi dem tilnærmet lik oppmerksomhet vært noe som jeg selvfølgelig har tenkt på. Det er muligens ikke det jeg har fokusert mest på, men jeg har innbilt meg at jeg har lykkes med oppgaven.

Det finnes flere grupper som kan føle seg forskjellsbehandlet i skolen. Svake elever får ofte mindre oppmerksomhet og ros fra lærerne enn andre elever. Dessuten får de kortere og sjeldnere tilbakemeldinger. Noe som kan føre til dårligere selvbilde fordi de ikke får nok oppmerksomhet, og derfor ikke føler seg verdsatt. Dette kommer i tillegg til at de fleste av dem ikke føler noen stor grad av personlig mestring.
Et annet viktig punkt et kjønn. Forskjell på elevenes kjønn er ikke noe jeg egentlig har tenkt over. Seriøse undersøkelser har vist at i en gjennomsnittelig klasse, får guttene 2/3 av lærerens oppmerksomhet. Flere har sikkert erfaring med at guttene er mer aktive og høyrøstede en jentene. Noe som kan være forklaring på dette. Et annet faktum er at lærerne ofte synes at guttene er mer interessante. Jentene sitter i større grad i ro og gjør det de får beskjed om å gjøre. Guttene er derimot mer urolige og fanger lærernes oppmerksomhet.
Jeg ble litt overrasket da jeg leste at 2/3 av lærerens oppmerksomhet tilfalt guttene. Jeg leste også at lærerne i stor grad også snakker mer inngående med guttene. Videre står det at; dersom en lærer har glemt navnet til en elev, er det nesten alltid en jente. Når jeg tenker meg om, virker det egentlig ganske reelt. Når jeg tenker på meg selv, og hvordan jeg er i lærerrollen, kan det nok stemme. Særlig fikk jeg en aha-opplevelse da jeg leste det med at en glemmer oftere jenter. I min praksisklasse må jeg innrømme at jeg sliter med å huske en del jentenavn, mens guttenavnene sitter på plass. Dessuten tror jeg at jeg kanskje bruker litt mer tid på guttene når jeg tenker meg om. Det har kanskje med at jeg er en ”stor” gutt selv, og har mer felles interesser med guttene enn jentene at jeg synes det er litt mer interessant å benytte interaksjonstiden på dem.

Men på tross av at guttene får mye mer av lærernes oppmerksomhet, får de dårligere resultater på skolen. Tyder dette på at lærernes oppmerksomhet ikke har så mye å si for elevene?
Til det spørsmålet vil jeg si nei.
Hvordan vi som personer ser på oss selv, avhenger av hvordan vi tror andre ser på oss. Særlig innflytelse på selvbildet, har personer som er betydningsfulle for en. For en elev må vel en lærer sies å være en signifikant person. Derfor er det veldig viktig at en lærer er observant og legger merke til, og viser at han legger merke til alle elevene.

Det kan være en vanskelig oppgave å gi lik oppmerksomhet til alle elever. Men dersom en elev føler at lærerne ikke bryr seg, enten det er reelt eller ikke, har det veldig negativ påvirkning på selvbildet og livskvalitet for vedkommende. Og vi som lærere og signifikante personer må gjøre hva vi kan for å unngå at elevene føler seg oversett.